Tusener av lik har ikke råtnet

Det er trangt om plassen på Oslos gravlunder, og det er få muligheter for utvidelser. Derfor ønsker Gravferdsetaten å frigjøre gamle graver slik at arealene kan brukes til nye graver i fremtiden.

Men det har lenge vært et problem at mange graver ikke kan brukes om igjen fordi likene ikke har råtnet. På 1950-tallet begynte nemlig praksisen med å pakke inn likene i plast, noe som hindrer forråtnelsen. I Oslo gjelder dette rundt 30.000 graver.

I 2009 begynte derfor Gravferdsetaten å kalke disse gravene for å fremskynde prosessen. Det ble bevilget 60 millioner kroner til prosjektet, skriver Dagbladet.

Til nå er 15.000-16.000 graver i Oslo kalket, til en pris av 15 millioner kroner årlig. Dette er likevel langt billigere enn å anlegge nye gravplasser i hovedstaden.

• Les også: Vil rydde opp i plastgraver
• Les også: 300.000 lik har ikke gått i oppløsning

Skeptisk fagforening

– Kalkprosjektet har stort sett veldig gode resultater, og det er blitt bedre år for år, sier fungerende direktør Wenche Eriksson i Gravferdsetaten i Oslo kommune til avisen.

Men allerede i 2010 gikk Gravferdsetatens fagforening ut og sa de var skeptiske til resultatene av kalkingen. Fagforeningen sier at det er blitt noe bedre siden den gang, men mener at kalkingen ikke er den suksesshistorien som etatens ledelse presenterer.

Fagforeningsleder Glenn Larsen sier at de ved åpning av kalkede graver fremdeles kommer over hele lik som ikke er gått i oppløsning. Mer vanlig er det å finne deler av uoppløste lik.

– Det er ikke noe koselig å grave i dette. Slik situasjonen er nå, vil jeg si at det er litt mer enn en tredel av de kalkede gravene som åpnes som er bra. Loven sier at en grav kan brukes på nytt dersom det bare er igjen grove knokler, bein og kisterester, sier Larsen.

– Hvis det er igjen mer enn det, er det rett og slett et lovbrudd å bruke graven på nytt. Ledelsen har nok en annen definisjon på hva som er bein og knokler enn det vi har, sier Larsen.

– En kan ikke forvente at alt går helt i oppløsning. At det sitter igjen en god del på knoklene er greit. Det som eventuelt er igjen etter kalking vil være omdannet, sier fungerende direktør Wenche Eriksson.

Hun sier at hvis det er ansatte som har problemer med dette, må de sette andre til å gjøre arbeidet. Det kan være aktuelt å ha spesielle team til dette.

• Les også: Lik som aldri råtner

– Ikke fått klage

Daglig leder Runar Frømyhr i Norsk Miljøstabilisering AS, som står bak kalkingen, sier han ikke forstår fremstillingen og at de burde ha fått beskjed om det dersom bare en drøy tredel av de kalkede gravene er bra, slik fagforeningen hevder.

– Dette burde jo være en reklamasjonssak, men vi har ikke fått en eneste skriftlig klage fra Gravferdsetaten, sier Frømyhr.

Han viser til at de har bedre utstyr nå og er mer treffsikre i kalkingen enn de var da prosjektet startet i 2009.

Festegraver brukes uansett

Mange graver er festet, det vil si at pårørende eller andre betaler en årlig avgift for graven. Hvis en slik grav skal kalkes må festerne godkjenne det. I 2012 begynte derfor Gravferdsetaten å sende ut brev til de som fester slike graver.

Slike festegraver brukes om igjen.

– Selv om liket ikke er tilstrekkelig omdannet, tar vi graven i bruk dersom det er en festet grav. Vi har bestemt at festede graver som er kalket skal tas i bruk uansett, sier Wenche Eriksson i Gravferdsetaten.

• Les også: Muslimer mangler gravplass
• Les også: Nesten ingen vil ha en digital grav