I forrige uke skulle rettssaken mot åtte menn som er tiltalt for et grovt ran mot to mannlige prostituerte i 2014 ha startet, men én de tiltalte møtte ikke opp til avtalt tid.
Politiet gjorde et forsøk på å finne vedkommende i to døgn, mens retten hadde pause. Den tredje dagen bestemte dommeren seg for å utsette saken. Nå må saken berammes på nytt.
– Det er selvfølgelig veldig beklagelig. Spesielt når det er en såpass alvorlig sak som dette berammet over flere dager, sier politiadvokat, Erik T. Hansen.
Forsvarer for en av de andre tiltalte, Marijana Lozic, synes også det er uheldig at saken blir utsatt. Hun peker på at de andre tiltalte blir gående og vente.
– Jo raskere man får ferdigbehandlet saker, desto bedre er det for alle parter. Spesielt for de tiltalte som er så unge som i denne saken.
Store kostnader
I tillegg til de menneskelige aspektene betyr det å utsette en rettssak også ekstra kostnader.
Årlig får forsvarere rundt 800 millioner kroner for særskilte straffesaksutgifter. Det har vært en økning på 30 prosent de siste fem årene.
– I en straffesak er det staten som betaler nesten alle utgifter. Det ligger under statsbudsjettets post for særskilte straffesaksutgifter og på bevilgningene til domstolen og bevilgningene til påtalemyndigheten, forteller seniorrådgiver Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen.
– Største kostnadene er menneskelige
Selv om ikke alle salærkrav er sendt inn i denne saken, kan man på bakgrunn av samtaler med forsvarere og Domstolsadministrasjonen si at en plass mellom 500.000 og 700.000 kroner skal utbetales.
De går til åtte forsvarere, to politiadvokater, dommere og andre involverte i en sak som foreløpig ikke er blitt noe av.
Til tross for enorme kostnadssummer mener både Domstolsadministrasjonen og politiadvokat Erik T. Hansen at de største kostnadene er de menneskelige.
– Det gjelder både de tiltalte og andre som er berørt av saken. De ønsker å få dette avsluttet. De fortjener også å få saken avsluttet når den er berammet og de kanskje har innstilt seg på at dette er punktum.