NRK Meny
Normal

Står den norske julebordsfylla for fall?

Flerkulturelle medarbeidere setter stadig større preg på norske arbeidsplasser. Det påvirker også julebordsfylla.

Julebord

Et større etnisk mangfold ved norske arbeidsplasser utfordrer det stereotypiske norske julebordet.

Foto: Illustrasjonsfoto: ScanStock

Flokker med pent kledde mennesker med velutviklede utestemmer er vanskelig å unngå i bygatene på kveldstid nå som vi er vel inne i julebordsessongen.

Julebordet er selve hjørnesteinen i norske bedrifters sosiale tiltak for ansatte.

– Da skal man klå litt på kolleger, man skal sjekke opp kolleger som man har siklet på gjennom hele året og så skal man drikke for mye. Vi tror det hører med, og da kan det også skje i virkeligheten, sier sosialpsykolog Arnulf Kolstad.

Men denne stereotypen er kanskje ikke like beskrivende for det flerkulturelle Norge. Mange bedrifter har flerkulturelle medarbeidere som ikke kan spise tradisjonell norsk julemat eller drikke alkohol.

Så hvordan opplever disse medarbeiderne denne kvelden, hvor den norske stereotypen innebærer overstadig beruselse, fråtsing av fet mat og utroskap med kollegaer i mørke kroker?

– Et litt annet forbruksmønster

Ida Kahlbom

Kriminolog Ida Kahlbom i AKAN

Foto: Privat

– Mange takker rett og slett nei, og tenker at det ikke er noe for dem, sier kriminolog Ida Kahlbom i Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan).

Hun har publisert rapporten «De setter pris på at du integrerer deg, liksom» som omhandler sosial inkludering og alkoholbruk i det etnisk mangfoldige arbeidslivet.

Rapporten peker på at norsk drikkekultur sjelden kommer som en overraskelse på medarbeidere med minoritetsbakgrunn.

– De er veldig godt vant til norsk drikkekultur. Men de som deltar har gjerne et litt annet forbruksmønster, sier Kahlbom.

Deltakelsen på julebordene kan variere fra bedrift til bedrift.

– Julebordet står veldig sterkt i norsk tradisjon. For mange av de med minoritetsbakgrunn, er dette bare en enkelt kveld i året. Men det er store bransjeforskjeller. Arbeidssteder med høy partyfaktor har gjerne mindre oppmøte.

– When in Rome

Muhammad Nabeel Akram (27) jobber i Posten ved Østlandsterminalen på Lørenskog. Der har de eget julebord for klargjørings-avdelingen.

Mohammed Nabeel Akram

Muhammad Nabeel Akram

Foto: Magnus Brattset Drabløs / NRK

– Alle møter opp på julebordet. Jeg har to søstre som også jobber her og de sier hvert år at vi må stille opp, sier Nabeel.

Han er troende muslim, men ser ikke på seg selv som dypt religiøs.

– Jeg har en fot i begge leire, forklarer han og utdyper:

– Jeg tror du må blande litt. Det er som de sier, «When in Rome...»

Han sier det er lett å se hvem av muslimene som drikker på julebordet.

– Om du ser en muslim som sitter helt for seg selv i et hjørne, da vet du at han drikker, sier Nabeel med et smil.

De muslimene som drikker på julebordet, får gjerne høre det.

– Det er veldig mye baksnakking i det pakistanske miljøet. Jeg hater det. Det blir ofte en sånn logikk at «om han drikker, gjør han også andre ting», sier Nabeel, og bedyrer at han ikke har noe med hva andre velger å gjøre.

– Alle skal møte Gud. Jeg dømmer ingen. Jeg tror at alle har sin egen skjebne, forklarer han.

– Redd for å fremstå som ekstreme

Også i Kahlboms rapport, ser man at muslimer opplever sanksjoner fra eget miljø.

– Spesielt unge menn er redd for å fremstå som ekstreme muslimer, sier Kahlbom.

En litt mer overraskende problemstilling dukker opp på arbeidsplasser med mange minoritetsmedarbeidere. Da kan muslimer som ønsker å nyte alkohol på julebordet risikere å havne i unåde hos andre muslimer.

En konsekvens av dette er egne «hemmelige» julebord.

På det julebordet er det ikke noe problem, for der er det bare med de som skal drikke!

Norsk-pakistansk mann (28) i AKANs rapport

Nabeel skal ikke røre en dråpe alkohol under årets julebord.

– Men jeg drakk tidligere, da jeg var yngre. Jeg tror jeg var nysgjerrig. Etter at faren min døde er jeg eldste mann i familien og har mer ansvar. Men det frister av og til, innrømmer 27-åringen.

Det er kanskje ikke overraskende at det tas hensyn til muslimer på en arbeidsplass med så mange etnisiteter som i Posten, men Nabeel opplever at det vises respekt på andre arbeidsplasser.

– Den ene søsteren min jobber i vegvesenet og er eneste muslim på sin avdeling. Hun sier at når hun er med de andre ut på byen eller julebord, så passer de veldig på at hun ikke skal drikke.

Han opplever heller ikke nordmenns drikking som problematisk.

– Nordmenn er veldig stille og litt kalde. Men når de drikker så blir de snillere og åpner seg mer. Da er det mye lettere å snakke med dem.

– Svakere i troen

Adeel Kausar (21) jobber ved samme avdeling som Nabeel, og beskriver seg selv som en ganske religiøs person, men på ingen måte noen fanatiker. Han synes det er greit at det tilbys alkohol på julebordet.

– Du kan jo tenke deg, jeg er oppvokst på Lørenskog og har norske venner, da må man forvente at det drikkes alkohol.

Men det er uaktuelt å ta seg et glass på julebordet.

– Jeg drikker ikke selv, men har ingen problemer med at andre drikker, sier Adeel.

Han setter pris på den inkluderende holdningen Posten har på sine julebord.

– De har et veldig fint opplegg som tar hensyn til oss. Det gjelder maten også. De servere tapas som alle kan spise.

At det er muslimer på arbeidsstedet som velger å ta seg en øl til maten, er ikke nytt.

– Muslimer som drikker, virker mer integrerte. Men det er «haram» (forbudt, journ.anm.). Jeg mener de er svakere i troen. De burde klare å stå imot fristelser, mener Adeel.

– Ikke fri flyt av alkohol

På Postens avdeling for klargjøring på Østlandsterminalen, har de ikke mindre enn 35 nasjonaliteter. Dermed blir ikke julebordet av den tradisjonelle sorten.

– Julebord er gjerne sånn at nordmenn skal drikke seg fulle og fråtse. Sånn er det ikke hos oss, sier produksjonssjef Arnfinn Storsveen.

Avdelingen har de siste årene gått for tapas i stedet for tradisjonell julemat, og tilbyr litt drikke til maten. Storsveen sier det ikke er noen stor fare for at det skal skeie ut.

Produksjonsledelsen

Produksjonsledelsen ved klargjøringa på Posten Østlandssentralen. Arnfinn Storsveen, Stefan Damerell og Øyvind Johansen.

Foto: Magnus Brattset Drabløs / NRK

– Vi har flere medarbeidere som ikke er gamle nok til å drikke, og flere drikker ikke av religiøse årsaker, forklarer Storsveen, men påpeker det varierer hvor bundet medarbeiderne er til sin kultur.

– Noen er ikke så nøye på det og spiser og drikker hva de vil.

Ifølge produksjonslederne Øyvind Johansen og Stefan Damerell skaper det store mangfoldet i avdelingen skaper toleranse blant medarbeiderne.

– Det er mer enn bare muslimer i vår avdeling. Det er også protestantisk kristne, katolikker og hinduer. Mange av de unge har lært seg å tolerere andres kulturer, og verneombudet her sier konfliktnivået er overraksende lavt, sier Damerell.

De kan bare komme på et tilfelle der religion og alkohol ble en utfordring.

– For noen år siden var det et tilfelle der en kvinne som nylig hadde konvertert til Islam som ikke ønsket at det skulle serveres alkohol ved hennes bord. Da passet vi på at det ikke ble plassert alkohol på dette bordet, forteller Johansen.

Selv om han ikke skal drikke alkohol, gleder Adeel Kausar seg til julebordet.

– Det bedrer samholdet blant de ansatte. Det kan jo selvsagt slå feil, men det har funket veldig bra så langt. Det viktigste med julebordet er sosialiseringen.

Selv om han som muslim ikke feirer jul, setter han pris på julestemningen.

– Jeg digger at det er jul. Det pyntes over alt og er bare kos. Julefølelsen er veldig ålreit.