Hopp til innhold

Slik oppfører du deg på julebordet

La festløvene lede an og ikke gå foran dem på julebordet, lyder ekspertenes råd.

Alkohol

For mye alkohol er en av klassiske feilene på julebord.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Det er gjerne vår egen forestilling om julebordet som fører til katastrofe, mener professor og sosialpsykolog Arnulf Kolstad.

Arnulf Kolstad

Arnulf Kolstad.

Foto: May Reppen-Gjelseth / NRK

– Da skal man klå litt på kolleger, man skal sjekke opp kolleger som man har siklet på gjennom hele året og så skal man drikke for mye. Vi tror det hører med, og da kan det også skje i virkeligheten, sier Kolstad.

Unikt fenomen

Formen julebordet har fått er relativt unik for Norge. Bare Danmark har noe som ligner, sier sosialpsykologen.

– Danskene kaller det julefrokost. De begynner å drikke tidligere, men jeg tror faktisk at når vi er i mål så har nordmenn drukket like mye.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Drikker seg pent kledd

Påkledning og ensomhet er kilder til mye nervøsitet og nedstemthet i forbindelse med julebord, mener radiokokk i P1 og restauratør ved Lian i Trondheim, Inge Johnsen.

– Ofte er folk usikre. De har ikke vært ute siden i fjor. Noen gruer seg litt og har ikke følge. De føler seg ensomme og utilpass, og innser kanskje at kjolen eller slipset ble helt feil.

Noen bøtter innpå for å drikke seg glad. Spør heller festvante kolleger på forhånd hva de skal ha på seg og hva slags fest det blir, råder Johnsen.

Rødvin

Ikke drikk glasset på styrten, råder restauranteier Inge Johnsen.

Foto: Hilde Jensen Grandaunet / NRK

Han ber urutinerte festdeltakerne om å la være å lede an, men heller ta et skritt tilbake og se hvordan andre gjør det.

– Den gode stemningen kommer gjerne sigende etterhvert, forklarer restauranteieren.

Normalt å være litt fortapt

Enkelte julebordsdeltakere sover dårlig natta før julebordet fordi de er forventningsfulle eller gruer seg, forteller Johnsen. Å gå rett fra jobb, til dusjen og rett på champagnen er en utfordring.

– Det kan være lurt å tenke over hva som kommer. Hva kan jeg småprate om? Folk liker å snakke om seg selv, så prøv å finn ut hva de er interessert i. Da bryter du isen og har kanskje funnet noen du kan sitte til bords med.

Radiokokken forteller at han også føler seg klumsete og beskjeden når han ikke kjenner noen. Det å holde i et glass og stå opp mot et rekkverk eller en vegg kan skape trygghet.

– Men ikke drikk glasset på styrten, formaner kokken.

Ikke glem ektefellen

Restauranteieren mener en av de største feilene folk gjør er å glemme den medbrakte partneren. Det kan være kilde til konflikt.

– Pass på at partneren får hilse på folk. Vær nøye med å presentere dem, la dem si hei og ta andre i hånda. Det er viktig å ta vare på hverandre, skape trygghet og kanskje holde i hånda, sier Johnsen.

Han tror de ansatte i utelivsbransjen observerer mye mer enn gjestene vet. Blant annet ligger gjerne kjøkkenet tilbaketrukket på et utested. Gjester som tror de gjemmer seg vekk i en krok for å få utløp for sine følelser er ikke nødvendigvis usynlige.

– Sjalusidrama skjer jo. Det kan bli høylydte krangler, men som regel går det veldig bra.

Fredagsjulebordene er verst

Flere NRK har snakket med gir inntrykk av at fredagsjulebordene er verre enn lørdagsjulebordene. Det høres naturlig ut, mener Arnulf Kolstad.

– Det kan være at man trekker med seg jobben mer. Lørdag og søndag forbindes med helg, så det kan være at julebordet blir mer uavhengig hvis det ikke legges så nært opptil arbeidsdagene.

– Uansett kan det være en god ide å få en hviledag etter arbeidsuka, sier sosialpsykologen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Julebord i endring

I Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, har julebordstradisjonen blitt diskutert blant bedriftseiere med ansatte fra flere kulturer, sier direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar, Elisabeth Evjen.

Kolstad tror innvandrerne er i ferd med å endre julebordstradisjonen i positiv retning.

- Det reduserer den norske flatfylla helt klart. Det er bare i Norge vi drikker oss fra sans og samling på denne måten. Mange kulturer rører ikke alkohol og noen har et annet forhold til alkohol enn det vi har. Det blir litt upassende å ikke ta hensyn til det.

Nyttårsfest

Julebord

Arbeidsinnvandringen kan føre til sunnere mat på julebordet, tror sosialpsykolog Arnulf Kolstad.

Foto: Nordahl, Aleksander / SCANPIX

Atmel står bak teknologien som brukes i berøringsskjermer på smarttelefoner og lesebrett verden over. I Trondheim har bedriften 200 ansatte fra en rekke kulturer, og arrangerer ikke lenger tradisjonelt norsk julebord.

– For 5-6 år siden hadde vi julebord. Nå har vi en julelunsj i kantina uten alkohol, og alternativ mat til de som ikke spiser det, sier strategisk markedsdirektør Gaute Myklebust.

I januar-februar arrangerer bedriften nyttårsfest med mye forskjellig fingermat og alkohol. Det skyldes både en travel førjulstid og problemer med å finne egnede lokaler i desember.

– Vi gjør ikke noe spesielt i forhold til at vi har ansatte som er avholdsmennesker. Nyttårsfesten foregår i veldig ordnede former, sier Myklebust.

Etterkrigsfenomen

Julebordene slik vi kjenner dem i dag er et fenomen som oppstod etter 2. verdenskrig.

– De oppstod i de øvre sosiale lag i første omgang, forteller professor Kolstad. Han har lest mye for å prøve å forstå julebordstradisjonen vår.

– Det er jo et interessant sosialpsykologisk fenomen. Alle disse bruddene med det normale.

Fyll i mørketida

Mye god mat og drikke i mørketida og feiring av vintersolverv har vært vanlig på den nordlige halvkule i hundrevis av år. Det som burde ha motvirket festingen er den kristne tradisjonen, mener Kolstad.

– Det pussige er jo at julebordene skjer på samme tid som vi feirer Jesu fødsel, som på en måte er det stikk motsatte av det vi realiserer på et julebord.

Færre i fyllarresten

Den omtalte julebordsfylla gir seg ikke store utslag i politiets statistikker.

– Vi har færre inne på glattcelle i desember enn i de andre månedene, sier politioverbetjent ved Oslo politidistrikt, Bjørn Ingvar Riddervold Jensen. Han jobber med arrest og fremstilling.

– I desembermånedene er det 50-100 færre innbringelser enn ellers. Det skyldes nok at en del prøver å ta det litt med ro i selve jula, men innsatsen er nok også noe mindre, siden mange politifolk har fri.

Likevel får en del sitt første møte med politiet på grunn av beruselse i desember. Det skjer gjerne dagen derpå.

– Folk skal være veldig forsiktige med å kjøre bil, sier politioverbetjenten.