The Switch – Pappa på boks

Filmen handler om vennene Jennifer Aniston og Jason Bateman. De har tidligere hatt et forhold, men fant ut at det var bedre å fortsette som bare venner. Men han har hele tiden hatt et hemmelig ønske om at det skulle være de to.

Tidligere super

Jennifer Aniston var en superstjerne på nitti- og nulltallet, da hun spilte den snusfornuftige Rachel i TV-serien Friends. Siden da har hun spilt i en håndfull romantiske komedier, de fleste av dem ytterst forglemmelige. Jason Bateman er best kjent for rollen som Michael Bluth i den fabelaktige TV-serien Arrested Development.

Nå møtes disse to i filmen The Switch – Pappa på boks. Filmen er regissert av Josh Gordon og Will Speck, som også gjorde den elleville Blades of Glory for et par år siden. The Switch foregår i smulere farvann, og har en alvorlig undertone.

Befrukting på boks

Det er flere amerikanske filmer i år som har kunstig befrukting som tema. Det kan sees på som et lite tegn på at dette er et tabu som er klar til å brytes, mener vår anmelder.

Når Jennifer Aniston begynner å nærme seg 40, merker hun at den biologiske klokka begynner å tikke. Hun oppsøker en klinikk for å få barn ved hjelp av en donor, før det er for sent. Hun holder en stor fest for alle vennene sine i anledning selve befruktningen.

Bateman fortviler over dette, for han skulle jo gjerne gjerne hatt barn med henne. Så han drikker altfor mye, forviller seg inn på toalettet, og vips bytter han ut sæddonorens bidrag med sitt eget. Og dagen etter husker han ingen ting.

Handlingen fortsetter sju år etter. Ingen vet hvem som egentlig er guttens biologiske far. Men han ligner så mye på Jason Bateman i vesen og utseende, at man begynner å lure. Det er flere amerikanske filmer i år som har kunstig befrukting som tema. Det kan sees på som et lite tegn på at dette er et tabu som er klar til å brytes.

Artige biroller

The Switch er en lun og grei film som behandler temaet med en viss eleganse og verdighet. Den er proft og skikkelig laget, med småartige biroller fra Jeff Goldblum, Juliette Lewis og Patrick Wilson.

Scenene mellom Jason Bateman og unge Thomas Robinson er fine og utgjør filmens hjerte. De få øyeblikkene som virkelig er morsomme, er det Bateman som står for.

For min del er problemet med denne filmen Jennifer Aniston. Hun har noe livsfornektende, ufordragelig og dameblad-aktig over hele seg. Så hvis du har lyst til å bruke ytterligere 65 minutter av livet ditt til å sitte og glo på henne, så vær så god.

Hør Ivar Winthers anmeldelse