Nekter å la seg DNA-teste

– Jeg hørte om brevet fordi noen som ikke helt forsto hva det var, kontaktet meg og trengte tolkehjelp. Litt senere fikk jeg samme henvendelse selv.

Samad Rah er en av omtrent 400 menn på Romerike, som er bedt om å avgi frivillig DNA-prøve i forbindelse med etterforskningen av en voldtektssak i Lillestrøm i september.

En kvinne i 30-årene på vei hjem fra et utested ble truet av en mann med kniv, som dro henne med til et nedlagt hus og voldtok henne.

Ifølge kvinnen er gjerningsmannen i 40-årene med mørkt kort hår med litt fall, skjeve og ustelte tenner og var 170–180 centimeter høy. Han hadde et «utenlandsk utseende» og snakket norsk med aksent.

Også svensker

– Gjennom kriminaltekniske undersøkelser har vi funnet DNA som vi mener er tilknyttet gjerningsmannen, og gjennomfører nå et DNA-prosjekt, sier politiadvokat Line Thorsberg.

Hun forklarer at politiet har laget en liste med personer som har tilknytning til Skedsmo og som har et utseende som ikke kan utelukkes fra den beskrivelsen fornærmede har gitt av gjerningsmannen.

Dermed har man funnet frem til menn mellom 25 og 50 år som ikke er født i Norge, og vurdert dem opp mot bilder.

– Ligner ikke

Politiadvokaten sier de har hentet inn 305 prøver, og bare et veldig lite antall har sagt nei.

Samad Rah er en av de få. Han stilte heller til et vitneavhør hos politiet denne uken.

– Da kunne de selv se at jeg ikke passer til beskrivelsen av gjerningsmannen. Det må være bedre enn å ta en DNA-prøve.

Rah forteller at mange i familien hans har avgitt prøve, han er den eneste som har sagt nei.

– Jeg vil ikke si at jeg føler meg diskriminert eller noe slikt, men jeg stiller spørsmål ved metoden.

• Les også: – Man blir presset til å bevise sin uskyld

Er ikke mistenkt

Politiet har forståelse for at noen kan synes det er ubehagelig å få en slik henvendelse.

– Vi har vært veldig tydelige, både i brev og samtaler, på at de vi kontakter ikke er mistenkte. Det er det veldig viktig for oss at de forstår, sier Thorsberg.

– Vi er veldig glade for at de aller aller fleste har vært samarbeidsvillige og positive til å hjelpe oss. Mange har vært forståelsesfulle og sagt ting som at det kunne vært min datter eller min kone, og har derfor ønsket å bidra.

Hun understreker at disse prøvene utelukkende blir brukt til å sammenligne med DNA-funn i den konkrete voldtektssaken. Prøvene blir ikke liggende i noe register og søkes heller ikke opp mot tidligere registre.