Tildelingen begrunnes med Larres livslange innsats for marka og friluftsinteressene knyttet til den. Larre sier selv at han tar i mot medaljen på vegne av alle som bruker marka.
– Hvis det ikke hadde gått noen i marka hadde jeg ikke hatt noen sak å arbeide for, sa Larre da han besøkte NRK Østlandssendingen onsdag formiddag.
Tegnet opp markagrensen
Larre var selv en aktiv bruker av marka da han var ung. I 1945 begynte han i tillegg å arbeide aktivt for en markagrense.
– Inntil 1965 hadde vi ikke noe særlig lovgrunnlag for å gjøre noen ting. Da bygningsloven kom i 1965 kunne vi regulere marka.
Larre tegnet da selv opp markagrensen, og la det frem for kommunene som hadde arealer innenfor marka. I 1976 ble grensene han hadde tegnet opp en del av flerbruksplanen for Oslomarka.
– Evig kamp
«Markalovens far» er imidlertid ikke trygg på at grensene er hugget i stein for fremtiden.
– Nei, det er en evig kamp. Men vi har sagt at markagrensen er hellig selv om den sikkert ikke er 100 prosent perfekt overalt.
Fire favorittsteder
Og hva er så prisvinnerens favorittsteder i marka?
– Jeg er veldig glad i Krokskogen, Gurihaugen og Mørkang. For ikke å si Bislingflaka, der det av og til var vakre seterjenter, sa Larre.
