– Å få plass til 380.000 nye innbyggere de neste tjue åra er en formidabel ufordring. Da må vi bygge tettere enn vi historisk har gjort i Norge, sier statssekretær Heidi Sørensen (SV) i Miljøverndepartementet.
Heidi Sørensen
Foto: PrivatHun leder arbeidet med å utforme en samordnet areal- og transportpolitikk for Oslo og Akershus. Målet er at Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og de 22 Akershus-kommunene skal bli enige om en felles utbyggingsstrategi.
- Hør etter lenger intervju med Heidi Sørensen
Østlandssendingen har i en serie saker satt søkelys på hvor folk bør bo for at ikke biltrafikken skal ta fullstendig kvelertak på miljøet. Fortetting rundt kollektivknutepunktene er et stadig tilbakevendende tema.
– Vi må bygge på en slik måte at vi greier å utnytte kollektivtrafikken. Skal vi ha en storbyregion som fungerer, må vi bygge såpass tett at folk har lett tilgang til t-bane, jernbane og kollektivnettet for øvrig.
– Arbeidet skal avdekke hvor det bør bygges nye boliger, hvor det eventuelt bør bygges ny kollektivtransport og hvor vi skal opprette nye bussruter som gir effektiv transport inn til eksisterende nett, sier Sørensen.
Må bo i blokk
Og da må det bygges høyere og tettere i eksisterende tettsteder?
– Ja, men det betyr ikke at vi skal bygge dårligere. Å bygge gode leveområder er ambisjonen.
Men folk flytter vel ikke til Akershus for å bo i blokk?
– Folk vil ha gode steder å bo, og stadig flere vil bo i leilighet. I Trøndelag, der jeg kommer fra, vil folk bo i leilighet på langt mindre steder enn rundt i Akershus. Dette er det ulike meninger om, forteller Sørensen
Må det saneres villabebyggelse i tettstedene og bygges blokker i stedet?
– Vi har ikke kommet så langt i arbeidet at vi har sett på slike detaljer. Men det er åpenbart mange målkonflikter i dette arbeidet, både knyttet til friluftsområder, til grøntområder i by og til jordverninteresser.
– Men hvis du har kjørt fly over Oslo-området en godværsdag, er det ikke slik at du tenker ”oi, her var det trangt”. Det er mange områder som ikke minst lar seg byomforme, for eksempel i Groruddalen, sier Sørensen.
Jordvern kontra utbygging
Mange steder i Akershus overtar kornåkrene der tettstedene slutter. Flere tar til orde for å utvide tettstedene på dyrket mark, blant dem Skedsmo-ordfører Anita Orlund (Ap).
Ifølge Heidi Sørensen er jordvernkonflikten kanskje er den aller vanskeligste å løse.
– Mange kommuner peker på nettopp dette. Både det å ta vare på matjord og å få til god arealutnyttelse er legitime interesser. Dette er noe vi er nødt til å diskutere.
Nei til markaboliger
I Skedsmos nabokommune Rælingen ønsker Ap-ordfører Øyvind Sand og ta i bruk deler av
Heidi Sørensen sier at markaloven gir rom for enkelte justeringer av markagrensa, men dette betyr ikke å åpne marka for større boligprosjekter.
– Det vil kreve lovendring, og det ser jeg ikke for meg. Det vi har åpnet for, er justeringer som gjør at vi får en mer fornuftig trukket grense. Når vi ser at markagrensa for eksempel går gjennom en skole, er ikke det hensiktsmessig.
Fortjener Bærum Kolsåsbanen?
En annen problemstilling Østlandssendingen har reist er Kolsåsbanen. Bærum kommune nekter å fortette langs strekningen Bekkestua – Kolsås til tross for at linja skal rustes opp for en milliard kroner.
Fortjener Bærum da en ny Kolsåsbane?
– Det er et godt spørsmål. Det er nettopp slike ting denne planen skal legge overordnede føringer på. Når statlige myndigheter er med på å finansiere tung infrastruktur for kollektivtransporten, er vi interessert i fortetting som støtter opp under investeringene.
Statlig direktiv
Kan det bli aktuelt med statlige direktiver som styrer arealbruken i kommunene?
– Dette er i utgangspunktet et frivillig samarbeid. Jeg opplever at det er stor grad av vilje til å komme til enighet. Men det er krevende konflikter her.
Så statlig overstyring er riset bak speilet?
– Stortinget har vedtatt at det skal være et plansamarbeid. Både Oslo og kommunene i Akershus har sagt at dette vil de være med på frivillig.
– Men vi snakker om helt essensielle problemstillinger for hovedstaden, så sånn sett er dette også et nasjonalt anliggende.
Tog i rute
Hvis kommunene skal fortette langs kollektivknutepunktene, bør ikke staten i det minste stille opp og sørge for at togene går i rute?
– Det er et godt poeng. Derfor er det viktig at dette arbeidet skjer parallelt med neste runde av Nasjonal Transportplan. Jo lenger vi har kommet i dette plansamarbeidet, jo bedre rustet står hovedstadsregionen i kampen om midler i Nasjonal Transportplan.
Ser du i den forbindelse for deg ny skinnegående transport i særlig grad?
– Jeg kan ikke utelukke det. I utgangspunktet søker vi å bruke eksisterende infrastruktur. Men oppgaven er så formidabel at det er vanskelig å tenke seg at vi får det til helt uten ny skinnegående transport.
Historisk oppgave
– Dette er det største planoppgaven i norgeshistorien noensinne. Å bosette 380.000 nye mennesker er en mye større planmessig utfordring enn da man gjenreiste Finnmark etter krigen, avslutter Heidi Sørensen.
