Huskjøpere fikk ikke vite om søppelfylling

– Jeg synes de skulle vært ærligere. Det er råttent av utbygger å ikke nevne avfallsdeponiet med ett ord, sier Cathrine Thoresen.

For ett og et halvt år siden tok hun med seg familien og flyttet fra Bærum og inn i flunkende ny bolig i Nitteberg Hage,ved Holt Vestvollen i Skedsmo.

Prisen for drømmeboligen var fem millioner kroner. Kostnader til oppgraderinger kom på toppen. Men hverken Thoresen, eller naboen Robin Munoz, var kjent med at det fulgte en nedgravd søppelfylling med på kjøpet.

NRK har hatt en serie oppslag om problemene som Skedsmo kommunes avfallsdeponi skaper for de nærmeste omgivelsene.

Blant annet måtte en bolig i den eldre bebyggelsen rives etter at metangass på avveie tok fyr på baderomsgulvet. Til sammen 16 huseiere, som bor i hus bygget på 90-tallet, ønsker at kommunen kjøper dem ut av boligene på grunn av setningsskader, gass og frykt for helseskader.

Samtidig bygges det nå nye boliger på og ved deponiet.

– Jeg burde fått vite at huset er bygget rett ved et stort avfallsdeponi. Det er jo noe de har visst om, og det kunne de opplyst om når vi kjøpte, sier Munoz, som var blant de første som flyttet inn i april 2016.

Utbyggeren, Stor-Oslo Eiendom, understreker overfor NRK at det er helt trygt i den nye bebyggelsen, og at alle hus følges opp av både dem og kommunen.

Mente de ikke trengte å si noe

I en e-post til NRK kommenterer ikke utbyggeren kjøpernes følelse av å bli ført bak lyset. Stor-Oslo Eiendom benekter heller ikke påstanden fra huskjøperne om at de ikke fikk informasjon om fyllingen.

I svaret skriver de at Skedsmo kommune hadde regulert området til boliger, og hadde gitt byggetillatelse.

«Vi la til grunn at tomten var byggeklar og at det ikke var noen forhold som var utfordrende», skriver selskapet.

Da kommunen vedtok reguleringsplanen i 2012 var det med krav om at det måtte lages en risiko- og sårbarhetsanalyse. Anbefalingene fra denne ble fulgt, opplyser Gunnar Rinde som er prosjektansvarlig.

– Boligene er bygget etter de nyeste forskriftene med gasstett radonduk under husene.

Husene har også forsterket bunnplate og er bygget på peler for forhindre setningsskader.

– Det er også laget ventilasjonssystemer som skal forhindre at gass følger kloakkledningene inn i husene, legger Rinde til.

• Folkehelseinstituttet: – Vi kan ikke si at det er trygt å bo her
• Helsesjef advarte mot gassproblemene

– Solgte et glansbilde

Huskjøperne velger å stole på selskapets forsikringer om at tiltakene vil holde helseskadelige og eksplosive gasser ute.

De forteller at det har vært målt etter deponigass i husene deres, uten at noe er funnet.

En skisse over deponiet viser at Cathrines Thoresens hus ikke bare ligger nær det gasslekkende søppeldeponiet, men delvis over.

– Det visste jeg ikke, sier hun stille og fastholder at dette er informasjon de burde ha fått for lenge siden.

– Selger solgte et glansbilde. Vi burde kanskje undersøkt hvordan det var her for 40–50 år siden. Det gjorde vi ikke. Vi regnet med at det ikke var nødvendig, sier Thoresen oppgitt.