Vil du gravlegges her?

Den nordiske foreningen for kirkegårder og krematorier (NFKK) ønsker å få frem nye ideer om hvordan kirkegårder og gravplasser skal utformes i fremtiden. Derfor ble det utlyst en nordisk idékonkurranse for studenter innen fag som landskapsarkitektur, arkitektur, industridesign og kunstfag

For mange er kirkegården et fremmed sted. Studentene ble derfor utfordret til å se på gravplassen med nye øyne.

Et av forslagene var å legge gravplassen i en lysning i skogen. Med et felles, anonymt gravminne for alle, der man kan legge ned blomster.

– De har gjort ganske radikale grep. Studentene har rett og slett flyttet gravplassen til steder der vi ikke har kirke i dag. På den måten har de gjort kirkegården til et rekreasjonsområde, sier Åse Skrøvset, rådgiver i gravplassaker ved Den norske kirke.

Saken fortsetter under bildet.

Gravplass i et høyhus

Deltagerne kunne velge mellom tre oppgaver.

1. Utforming av et stort gravplassareal, typisk bykirkegården
2. Den lille kirkegården tilknyttet et kirkebygg
3. Utforming av gravplassenes estetiske og praktiske elementer

– I dag er det et krav at gravplasser skal gjerdes inn. Men studentene har åpnet opp og laget en sterkere relasjon til naturen rundt, sier Skrøvset.

Den mest oppsiktsvekkende ideén er å flytte gravplassene inn i et høyhus, med krematorium i kjelleren. Tanken er å legge til flere etasjer når det er behov for det.

– Studenten har regnet ut hvor mye plass kirkegårdene i København tar. 50. 000 boliger får faktisk plass innenfor det samme arealet. Hvis gravplassene blir samlet i et høyhus kan dette arealet bli frigitt, sier Skrøvset.

Dette forslaget fikk pris for «særlig god idé». Bildet kan du se øverst i saken.

Utfordrer det tradisjonelle

Det som går igjen i ideéne er at mange av studentene har gått bort fra den tradisjonelle gravplassen der det individuelle er i fokus. Flere foreslår å lage felles minnesmerker og på denne måten anonymisere den gravlagte. Skrøvset tror ikke vi i Norge er klar for en slik anonymisering.

– Etterlatte har gjerne behov for å gå til et mer konkret sted og at navnet står på minnesmerke. Å anonymisere de gravlagte tror jeg kanskje er veldig fremmed for mange, sier hun.

Derfor tror Skrøvset at noen av forslagene blir vanskelige å løse i dag.

– Dette fagområdet er veldig konservativt. Dessuten tror jeg folk er bekymret for å gjøre noe feil, sier hun.

I Danmark er fellesminne mer vanlig enn i Norge.

– Danmark har en mye høyere kremasjonsandel enn Norge. Den er på rundt 80 prosent. Her i Norge er den på 35 prosent. Urnegravlegging gir en større frihet i formgivningen. Derfor har nok Danmark hatt mulighet til å anonymisere graver i mye større grad enn vi har., sier Skrøvset.

• Les mer om forskriften for gravsteder.
• Bærum har hatt problemer med å finne plass til kirkegårder

Ikke lov med egen rosebusk

I Bærum i Lommedalen har det akkurat blitt åpnet et ny urnegravlund. På denne gravlunden er et helhetlig utseende prioritert høyere enn de sørgendes ønske om å stelle et gravsted.

Her kan du ikke plante noe, og du kan bare velge mellom tre ulike steintyper til graven.

– Her er Bærum veldig nyskapende. Terrenget der gravlunden ligger er veldig bratt. Derfor måtte de legge gravplassene i terrasser der det er plass til fire urner i hver familiegrav. Så festes gravplatene på hvite betongmurer, sier Skrøvset.