Er denne gravlunden fin?

Hopp til innhold

Torsdag ettermiddag ble Lommedalen gravlund i Bærum åpnet. På denne gravlunden er et helhetlig utseende prioritert høyere enn de sørgendes ønske om å stelle et gravsted. Samtidig øker folks ønske om nettopp slike lettstelte graver.

Hva syns du? Fortell oss gjerne hva du mener i kommentarfeltet under.

Ikke lov med rosebusk

På gravlunden i Lommedalen er det ikke lov med naturstein fra fjellet far pleide gå i. Bærum kommune har funnet ut hvilke tre steinsorter som er mest populære på gravstøtter, og du kan bare velge en av disse tre typene. Du kan heller ikke plante en rosebusk fra hagen på graven. I Lommedalen er det bare lov å sette fra seg avskårne blomster og gravlys.

Naomi Wilde er ansvarlig for utformingen av den nye gravlunden i Lommedalen, og hun sier at hvis alle skulle få anledning til å plante noe på graven, ville helhetsinntrykket på gravlunden bli disharmonisk.

– En gravlund skal være et sted å komme til som skal gjøre sorgen lettere, det skal være pent. Vi har ingen garanti for at folk steller graven sin. Og folk klager også på at andre lar planter vokse inn på gravstedet deres, sier Naomi Wilde.

Ine Wegner Tollefsen er landskapsarkitekt og har vært med på utformingen av gravlunden. Hun sier at de vurderte å la folk plante langs kanten over minneplatene, men at de ønsket en ren kant. I tillegg er det viktig med like muligheter og alle kan ikke nå opp til denne kanten.

– Vi utfordrer en tradisjon når folk ikke kan plante på graven. Det var en tung beslutning. Men vi kan ikke garantere folk at de liker det naboen planter heller, sier Ine Wegner Tollefsen.

Likere i døden

I det vi kan kalle gamle dager var det stor forskjell på gravstøttene på en kirkegård. Kjøpmannen og presten har riktig høye og prangende støtter, mens småfolk hadde billigere og enklere steiner.

I Norge har vi etter hvert fått kirkegårdsregler som gjør oss likere i døden.

Gravminne skal ikke være høyere enn 150 cm, bredere enn 85 cm og tykkere enn 60 cm, begrenset slik at største høyde x største bredde x største tykkelse ikke overstiger 0,2 kubikkmeter.

Utfordrer tradisjonene våre

Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krogh (H) trekker frem folket i Lommedalen sine sterke og tradisjonelle gravferdstradisjoner. Mens Bærum har landets største prosentandel av urnegraver, har kulturen med kistebegravelser stått sterkt i Lommedalen.

Men hvor blir det av Høyres tanker om valgfrihet?

– Jeg har respekt for de faglige beslutningene. Ikke alle har tradisjonen med å stelle graver. Kanskje vi blir vant til dette. Vi har godt av å bli utfordret litt på våre tradisjoner. Vi kan bli flinkere til å bruke lyng f.eks, vi kan skjære av røsslyng, sier Lisbeth Hammer Krogh.

For den som ikke liker utformingen på Lommedalen gravlund, er Steinskogen og Bryn gravlunder mer tradisjonelt utformet og ganske i nærheten.

Flere ønsker graver uten eget blomsterbed

Det er Natur- og idrett i Bærum som forvalter gravplassene i kommunen. Leder i etaten, Svein Finnanger, sier at utviklingen går i retning av at folk ønsker seg mer lettstelte graver. Mange føler at gravstell er en forpliktelse også, og den slipper de på gravlunden i Lommedalen.

– De vil ikke ha et bed de har ansvaret for, sier Svein Finnanger.

På gravlunden både på Haslum og på Tanum har kommunen et tilbud om en gravstøtte som er utformet som en kvadratisk søyle der hver familie har en av de fire sidene, mens kommunen steller blomsterbedet rundt. På Haslum er denne delen av gravlunden allerede full.

På de tradisjonelle gravene, med egne gravstøtter med bed foran, er det også en økning blant dem som overlater planting og stell til kommunen.

Når det gjelder «lommedalsloven» om bare avskårne blomster på graven, sier Svein Finnanger at de har blitt enige om i kommunen, at hvis noen setter en blomsterkrukke på kanten, så skal det være lov.

En måte å unngå familiekonflikter

Noen andre gravlunder har anonyme graver, men da slutter seremonien ved krematoriet, og de pårørende kan ikke være med å sette ned urnen og kan ikke senere få vite hvor bestemors grav er. I Lommedalen er denne skikken, som få benytter seg av, erstattet med en navnet minnelund der urnegravene ligger samlet på plenen foran fellesstøtter med metallskilt med inngraverte navn.

Naomi Wilde sier det kan være ulike grunner til at folk velger en løsning der de slipper å stelle en grav eller der gravstedet er i en minnelund.

– Noen er gamle uten nære pårørende etter seg, eller syns de er for gamle til å ta på seg å stelle ektefellens grav. Noen er unge i etableringsfasen som er usikre på hvor de kommer til å bo i fremtiden. Det kan også være en måte å unngå store diskusjoner i delte familier, for en grav må etter loven ha én person som er ansvarlig, sier Naomi Wilde.

Hva er din mening?

Er det god terapi å stelle et gravsted, eller kan det være fordeler ved å slippe dette ansvaret? Er det fint at en gravlund har et helhetlig preg der noen har tenkt ut hvilke trær og planter som passer sammen, eller er det mer interessant med en gravlund der hver grav har et mer personlig uttrykk?