Dødsstup med løpefart: – Har blitt en manndomsprøve

– Dødsing har blitt en manndomsprøve fra timeteren. Vi pleier å si at finnene har saunaen og skottene har den stokken de skal kaste, mens i Norge har vi dødsing som er vår kulturarv, ler Pål Rigault, presseansvarlig under verdensmesterskapet.

Stupestilen dødsing innebærer å kaste seg utfor timeteren på Frognerbadet med kroppen i vannrett x-formasjon og holde den så lenge som mulig, for å så krøke seg sammen rett før vannflaten brytes.

Det skilles mellom klassisk døds, hvor utøverne går ut i et horisontalt svev med armer og bein utstrakt i en x- formasjon til de treffer vannet. Den andre versjonen er fristil, hvor utøverne gjør forskjellige og fortrinnsvis meget halsbrekkende triks i svevet.

«Årets våghals»

I tillegg til VM-tittelen og «Beste klassiske døds» deles det også ut pris til «Årets våghals».

– Den gjeveste prisen er selvfølgelig førsteplassen, men «Årets våghals» ligger også veldig høyt! Da har du prøvd, men ikke greid det, og sannsynligvis slått deg på veien, sier Rigault.

• Les også: Se «dødserne» kaste seg fra ti-meteren

Stuper mot vannflaten

Håkon Hernes fra Asker er veldig glad i adrenalin og ekstremsport, og er med i VM i Døds for tredje gang.

– Dødsing ser veldig kult ut, og det var derfor jeg startet. Alle de "kule gutta" dødsa fra timeteren, så da ville jeg også prøve, sier Hernes til NRK.

– Hva er det vanskeligste med å dødse?

– Det vanskeligste er å få det til å se bra ut. Ikke minst, så skal du helst ligge helt stille i lufta og være fryktløs. Når du stuper nedover mot vannoverflaten, så kan det være litt vanskelig å holde seg helt rolig, sier han.

• Les også: – Nervøs? Nei, jeg er dritredd!

Bruno Hovden

Hvert år deles "Bruno-prisen" ut, til minne om en av Frognerbadets store legender, den avdøde dødseren og Raga Rockers-gitaristen Erling Bruno Hovden.

– Bruno var en av de gamle løvene på Frognerbadet. Han gjorde det ingen andre turte å gjøre fra timeteren, sier Pål Rigault.

For alle som frekventerte Frognerbadet tidlig på 70-tallet var utvilsomt høydepunktet hver gang Bruno ankom.

• Les også: Dødsing i Glomma