Denne skal måle tsunamien i Oslofjorden

Hopp til innhold

– Her ser dere baugbølgen fra Color Magic, forteller Tore Henning Larsen fra Nesodden i en av flere mobilvideoer han har filmen fra bryggehuset.

Videoen viser bølger som slår inn mot land med stor kraft.

Larsen kaller seg selv for «bølgeaktivist». Tidligere har han kun har vært bevæpnet med loggbok og en mistanke om at bølger fra Kielferga lager slitasje på fundamentene til blant annet båthus og brygger på Nesodden. Fra nå har han hjelp fra teknologi.

Det er nemlig satt opp en radar som måler bølgeaktiviteten i Oslofjorden. Målingene legges forløpende ut i en egen, åpen app.

– Dette betyr at vi får en vitenskapelig sanntidsinfo om bølgehøyder som forårsakes av skip som går forbi Nesodden i altfor høy fart, sier Larsen.

I 1987 kjøpte han et bryggehus på Flaskebekk på Nesodden. Noen år senere merket Larsen at ting forandret seg; sjøbunnen så annerledes ut, og ved brygghuset var det en strand som gradvis forsvant.

Ukjent problem – over hele verden

Selv om «tsunami» gjerne forbindes med større og mer alvorlige hendelser, er ordet en fellesbetegnelse på bølger som oppstår etter en bestemt enkelthendelse – i dette tilfellet Kielfergas anløp.

NRK har tidligere fortalt hvordan minitsunamien var ukjent også for forskerne.

Skipene lager noen bølger som er så lange – det kan være mellom en halv til én kilometer mellom bølgetoppene – at de ikke oppfattes som bølger, men som at havnivået synker og stiger.

Det samme fenomenet har man undret seg over i blant annet Venezia, Tallinn-bukta og på New Zealand. Og siden minitsunamien trekker med seg mer sand og grus enn kortere bølger, skaper de mer erosjon.

Data i nettportal

Radaren ser ikke veldig spektakulær ut, og er montert under en brygge på Nesodden. Herfra skyter den radarsignaler ned mot havoverflaten mange ganger i sekundet.

– Når vi måler hvor lang tid det tar før radarsignalet reflekteres tilbake fra havoverflaten, kan vi regne ut hvor langt unna bølgen er. Måler vi ofte nok, kan vi lage oversikt over bølgehøyde og bølgeperiode, forteller driftsleder Jonas Røstad i Miros.

Det norske selskapet spanderer løsningen. De har satt opp en nettportal hvor man til enhver tid kan sjekke status på bølgene i Oslofjorden.

Color Line: – Alltid positive til kunnskap

Bølgeaktivisten håper Color Line tar konsekvensen av målingene og nå reduserer farten ytterligere.

– De har redusert farten fra over 20 knop til rundt 19 knop, men det er likevel hurtig nok til at man kan stå på vannski bak. Dessuten er det fire–fem knop raskere enn danskebåtene fra de andre rederiene, som også er mye mindre i størrelse, forklarer Larsen.

Color Line skriver i en SMS at selskapet alltid er positive til kunnskap, «så hvis bølgemåleren bidrar til det er det bra. Dette har vi sagt i lengre tid».