NRK Meny
Normal

– Skolens storhetstid kan være over

Ikke alle norske barn går på skole. Ennå er hjemmeunderviste barn i fåtall her til lands, men den norske skolens storhetstid er kanskje forbi, mener ekspert.

– Jeg blir undervist hjemme og leker mens jeg lærer, forteller Emma (12) fra Oslo.

Hun har aldri gått på skole, og får all undervisning hjemme. Oscar på 13 slutta da han skulle begynne i 5. klasse.

– Elevene ertet meg hele tiden, forteller han.

– Det at vi tok barnet ut er en kritikk av skolen. Vi må kanskje være ærlige og si at skolen kanskje i noen grad mislykkes i sitt oppdrag for en del barn, sier Wenche Valan, som er moren til Oscar.

Hør hele radioinnslaget om hjemmeunderviserne fra Ekko på P2 05.09.12 i toppen av artikkelen!

– Forbausende sterke følelser

– Jeg kjente til fenomenet med hjemmeundervisning fra USA, der er det rundt to millioner barn i grunnskolealder som hjemmeundervises. Jeg kjente også folk som hadde undervist barna sine hjemme helt til de skulle på universitetet og visste at det fungerte, forteller Anne som er moren til Emma.

Hun ønsker ikke å stå fram med etternavn. Det er mange som reagerer på at foreldrene tar barna ut av skolen.

– Det vekker forbausende sterke følelser for folk at vi gjør dette, hvorfor aner jeg ikke, sier Oscars far, Jan-Tore Halvorsen som er håndverker og leder i Norsk hjemmeundervisningsforbund.

– Også er det litt det sosiale, folk reagerer på det.

– Tenker du på det at barna skal ha det sosialt på skolen?

Du får alltid spørsmål om hvordan de greier seg sosialt. Det er ikke noe stort problem, de deltar ofte på fritidsaktiviteter og er rundt og snakker med folk, sier Halvorsen.

– Demokratisk sikkerhetsventil

En som har forsket på og fulgt hjemmeunderviserne i en årrekke er Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han er positiv til hjemmeundervisning.

– Det er et slags demokratisk sikkerhetsventil som man ikke må tukle med. Derfor ser jeg positivt på hjemmeundervisningen, og jeg mener myndighetene må prøve å gjøre det samme, sier Beck.

Han anslår at det er rundt 400 personer som mottar hjemmeundervisning i Norge i dag.

Et minefelt

Christian Beck

Christian Beck, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

I 2006 tok han doktorgrad på hjemmeundervisning - en læringsform som er kontroversiell.

– Jeg tror ikke det er innholdet i hjemmeundervisningen som provoserer, men det at det ikke skjer på skolen. De utfordrer den institusjonaliserte orden. Det er en streng av frihet som de på en måte realiserer, som vi alle har inni oss. Når noen gjør noe så drastisk, kommer sterke følelser inne i bildet, sier Beck.

– Det er et minefelt. De første årene fra 92-93 og fram til år 2000 var det rent texas. På den ene siden et skoleapparat som ikke forstod hva som foregikk. Det ble en voldsom reaksjon fra myndighetene, forteller Beck.

Det har vært flere rettssaker om undervisning på hjemmebane.

– Etter år 2000 roet det hele seg ned. Norge framstår nok i dag som et av de mer liberale landene i Europa når det gjelder hjemmeundervisning, sier Beck.

– Kritisk til mye av undervisningen

Men Beck er ikke bare positiv.

– Jeg er veldig for prinsippet om hjemmeundervisning, men er veldig kritisk til mye av den hjemmeundervisningen som foregår.

– De blir så overlatt til sine foreldre. Skoleelever har to poler de har skolen på den ene siden og foreldrene på den andre. De kan spille på to hester. Barna som hjemmeundervises er helt overlatt til foreldrene sine. De gode hjemmeunderviserne forstår dette og gjør alt for å få barna ut i samfunnet, og det går veldig bra, men noen gjør ikke det, og det er ikke bra, sier Beck.

– Barn utvikler seg i fellesskap

Marianne Krogh

Marianne Krogh, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet.

Foto: Utdanningsforbundet Oslo

Utdanningsforbundet mener at skole er det aller beste for barna.

– Vi er ikke kritiske til hjemmeundervisning, for dette er foreldrenes ansvar og vi vil ikke overprøve deres beslutning, sier Marianne Krogh som er kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet.

– Men vi mener likevel at skolen absolutt er den beste arenaen for elever. Vi vet at mennesker utvikler seg i fellesskap. Vi ønsker at elevene skal være i den offentlige skolen,

– Synkende autoritet

– Er det foreldrenes ansvar å sørge for opplæring av barna?

– Det er et samarbeidsprosjekt, derfor er det i Norge opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Det skal være mulig å kunne undervise barna ikke bare i den offentlige skolen, sier Beck.

Han mener at skolens storhetstid kan være over.

– For femti år siden hadde lærerne og skolen en voldsom autoritet. Autoriteten er synkende. Da begynner man å lete etter andre undervisningsformer. Skolen er et utmerket fenomen, men må ikke overdrives. Skolen vil overleve, men på et helt annet nivå enn i dag, sier Beck.

Utdanningsforbundet er ikke enig.

– Det tenker jeg er helt feil. Skolen er en institusjon som har bestått lenge og skal bestå lenge, og som er en god arena for alle elver. Dersom den ikke er det vil vi jobbe for at den skal bli det, sier Krogh i Utdanningsforbundet.

Er lærer selv

– Jeg har ikke lyst til å begynne på noen skole igjen, sier Oscar.

Oscars mamma, Wenche Valan, er selv lærer og måtte ta en runde med seg selv da de valgte å ta sønnen ut av skolen.

– Ja, det har vært en litt schizofren tilværelse. Jeg så at mitt barn ikke trivdes og ikke hadde det bra hverken sosialt eller faglig. Jeg fikk en litt profesjonell krise: Hvordan kunne jeg forsvare å fortsette i skolen som lærer når jeg så alle svakhetene og at mange hadde det vondt og ikke fikk hjelpen de skulle ha, forteller hun.

– Det viktigste for oss var at Oscar skulle ha det bra, at han skulle utvikle seg til å bli et harmonisk menneske. Det gjorde han ikke i skolen. Han utviklet seg i helt feil retning, og ble et helt annet barn. Det var vondt å se på, sier Valan.