«Jeg var bare hjemme og slet.»

«Jeg hadde slutta på skolen og var uten jobb.» Hun er en av mange som har fått hjelp av Los-prosjektet.

Flere hundre barn og unge mellom 14 og 23 år som sliter har vært med i støtteordningen «Los». Tre år etter oppstarten har NOVA evaluert ordningen på oppdrag for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Flere hundre barn og unge mellom 14 og 23 år som sliter har vært med i støtteordningen «Los». Tre år etter oppstarten har NOVA evaluert ordningen på oppdrag for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet.

«Den tiden da alt var i grus fikk Los meg på bena igjen. Hun har alltid vært der når jeg trenger det og hjelper meg med ting som jeg ikke klarer. Hun har vært som en i familien.»

Det har gått tre år siden 21-åringen fra St. Hanshaugen i Oslo fikk tilbud av bydelen om en fast støtteperson. Fra å ha gitt opp skole, har hun nå fått lærlingeplass hos bedriften Blomsterpikene på Økern.

«Jeg har ikke så mange rundt meg som jeg gjerne skulle ha hatt.»

Slet med hverdagslige ting

«Los» skal hjelpe unge mennesker som er i fare for å falle ut av, eller allerede har falt ut av skole og arbeid. Den som sliter får en los som skal hjelpe dem til å komme på rett kurs.

«Jeg var på et vanskelig sted i livet. Jeg slet med de mest hverdagslige ting. Jeg begynte på skolen, men måtte slutte fordi jeg ikke klarte å gjennomføre det. Jeg ble syk. Da tok jeg et friår og var uten jobb og skole.»

Losene skal blant annet hjelpe til med å finne frem i det uoversiktlige tilbudet av offentlige tjenester.

Ungdomslosen følger opp jenta hun hjelper

Ida Elisabeth Myrene er på besøk på jobben hos jenta hun er los for.

Foto: Ingvild B. Sund / NRK

Hjelper til i samtaler som er vanskelige

Ida Elisabeth Myrene er med ungdommene til legen, i samtale med barnevernet eller andre ting de synes de trenger hjelp til.

Ungdomslos Ida Elisabeth Myrene

Ida Elisabeth Myrene, los.

Foto: Ingvild B. Sund / NRK

– Når jeg er med er det ofte trygt for ungdommen når jeg begynner å fortelle deres historie. Da er det lettere å ta over og fortelle historien selv foran lege, barnevern eller psykolog. Jeg tar de også med ut på aktiviteter slik at de blir utfordret, for eksempel med klatring, sier Ida Elisabeth Myrene.

Aktivitetene los og ungdom gjør hjelper begge når de skal snakke med hverandre senere og gir dem også en bedre tid sammen.

«Los-kontakten min har vært som en søster for meg, og har alltid vært der de dagene som jeg trenger henne. Hun er også en venn jeg kan prate med, bli med på visninger, skrive brev og mail eller ta en kaffe med. Hun har også hjulpet meg i flere valg som jeg ikke hadde noen å spørre om. Hun veileder meg til å ta gode beslutninger.»

Det samme mennesket over lang tid

7 av 10 av ungdommene har hatt en god utvikling i forhold til de målene de satte seg, sier en av NOVA-forskerne som har undersøkt hvordan ordningen fungerer.

Elisabeth Backe-Hansen

Elisabeth Backe-Hansen.

Foto: Fami.no

– Fordi losene har vært fleksible, de kan stille opp på ting når det er viktig, og de har kunnet holde på over tid så ungdommene har fått et forhold til dem som har vært verdt å bygge på, sier Elisabeth Backe-Hansen, forsker.

Losene har ulik bakgrunn, de kan ha jobbet i barnevernet eller i NAV, eller de kan ha vært lærere eller sykepleiere tidligere.

– Men felles for losene er at de har lang erfaring med å jobbe med ungdom, sier Elisabeth Backe-Hansen, forsker.

«Jeg klarer ikke å forestille meg hvor jeg hadde vært uten dem.»

Forskeren mener alle kommuner burde ha loser til ungdom som faller ut av videregående skole eller arbeid, men gjør oppmerksom på dette er ikke en ordning for de som har det dårligst.

Rus, barnevern, skoleproblemer

Mange av de som kommer inn i prosjektet har hatt kontakt med barnevernet. De har noen ganger problemer med rus, ofte problemer med lærere, kamerater eller å stå opp om morgenen.

– Hvis for eksempel en sliter med å stå opp på morgenen kan losen inngå en avtale om at han ringer hver morgen før åtte, sier Elisabeth Backe-Hansen, forsker.

«Klarer man ikke å åpne seg, klarer man ikke å få hjelp.»

– Det er veldig fint å være los. Det er fint å være med i et ungdomsliv og bidra til at de får til det de har lyst til, og å være den støtten de kanskje ikke har. Du er en nær venn som pusher de dit de ellers kanskje ikke hadde turt å gå, sier Ida Elisabeth Myrene, los.

Jenta, som er en del av Losprosjektet, jobber nå ved en blomsterbutikk
Foto: Ingvild B. Sund / NRK

Over 400 barn og unge fra 15 kommuner over hele landet har deltatt i Los-prosjektet. Hjelpeordningen har hatt god effekt på mange av dem. I tillegg gir tiltaket stor samfunnsmessig gevinst med en relativt liten økonomisk innsats.

«Det at vi er så nære gjør at vi kan snakke om alt. Hun er bedre enn psykolog. Det hjalp mye mer å snakke med henne, enn å snakke med psykolog. Jeg har hatt mange psykologer gjennom årene, men det som fungerer best er Los. Da kommer man så nært og man tør å snakke mer.»

Mange har prøvd annen hjelp

Flertallet av ungdommene hørte om muligheten for å bli med i Los på skolen. Flere fikk vite om Los fra foreldrene sine. Tre av fire ungdommer som ble med i Los hadde fått hjelp tidligere. Ti prosent likte ikke hjelpen de hadde før før, og tre av fire var usikre på om hjelpen de hadde fått tidligere hadde vært til hjelp.

Selv om en av ti i Los-prosjektet i større eller mindre grad følte seg tvunget til å bli med, var de aller fleste glad for at de ble med og trodde det ville hjelpe dem.

Her kan du lese hele rapporten

De langsiktige målene som å fullføre videregående skole eller å komme i fast arbeid kan ikke rapporten gi svar på etter så kort tid.

NOVA-forskerne undersøkte de første tre årene av prøveordningen hvor 15 kommuner var med. I april 2014 ble ordningen utvidet og 27 nye kommuner med. I Oslo er Bjerke, Grünerløkka, Nordstrand, St.Hanshaugen og Østensjø med på Los.

«Nå har ting blitt mye lettere. Jeg har klart å fullføre skole. Jeg har fått jobb. Jeg klarer å skrive søknader og dra på intervjuer. Jeg klarer å oppføre meg normalt, til tross for alt jeg har vært gjennom. Nå tar jeg vare på meg selv. Før satt jeg andre foran meg selv, men det gjør jeg ikke nå lenger.»

Ungdomslosen klemmer jenta hun følger
Foto: Ingvild B. Sund / NRK