Moren fødte ti barn – datteren sjokkerte ved å kjempe for abort

Thorsø herregård i Fredrikstad kommune er omgitt av et sus av adel og sosietet. Eldgamle trær, store malerier på veggene og byster i vinduskarmene.

Her ble Katti Anker Møller husfrue da hun giftet seg med sin fetter på slutten av 1800-tallet – bare 21 år gammel.

Hun kunne ha levd livet som en rik godseierfrue.

Hvorfor valgte hun da et liv der hun ble beskyldt for «usømmelig oppførsel» og «usedelighet»?

Et liv som førte til at hun fikk blodige plast-fostre på grava si mange år etterpå?

Abortloven kan avgjøre regjeringen

I dag er det 150 år siden «abortlovens mor» Katti Anker Møller ble født. Samtidig skaper loven på nytt bølger.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad mener endringer i abortloven må være partiets viktigste krav når de skal velge hvilken regjering de vil støtte. Statsminister Erna Solberg har sagt at hun er villig til å forhandle. AUF varsler bråk om Jonas Gahr Støre gjør det samme.

2. november avgjøres det på et ekstraordinært landsmøte i KrF.

Men lovens historie startet med en altfor stor ungeflokk.

Tok imot barna som Gud ga

Katti Anker Møller ble født som nummer fire i en søskenflokk på ti. Mora tenkte lenge at det var synd mot Gud å bruke prevensjon. Å avbryte et svangerskap var utenkelig. Tanken var at «man tar imot de barna som Gud gir».

De siste årene av sitt liv gikk hun med en konstant angst for å bli gravid. Hun døde tidlig – bare 50 år gammel – fysisk utslitt av svangerskap, fødsler og barnepass.

Datteren bestemte seg. Ingen kvinner skulle lide de samme kvalene som hennes mor hadde gjort.

Anker Møller ble en seksualopplyser, kvinnesaksforkjemper og kjempet for å avkriminalisere abort.

Beroligende om pessar

Hun ga ut flere hefter for å lære kvinner om prevensjon og hvordan de selv kunne bestemme om de ville føde barn.

I heftet «Et brev til de strævsomme mødre» var det blant annet konkrete råd om bruk av pessar. Her skriver hun beroligende at «tro ikke at den vil gå rett opp i dine innvoller og gjøre stor skade».

Heftet kunne bare selges til gifte kvinner. Likevel ble over 30.000 hefter solgt.

I sine foredrag snakket hun rett fram om kropp og seksualitet, og mente det var på høy tid at prevensjon ble delt ut gratis.

Åpenheten skulle koste henne dyrt.

Valgte bort herregårdslivet

Fire generasjoner etter Katti Anker Møller er det Lise Mohr som er husfrue på Thorsø herregård. Hun er gift med Gustav Thorsø Mohr, oldebarnet til Katti Anker Møller, og har lest seg opp på historien til den tidligere husfruen.

– Hun kunne levd et virkelig herregårdsliv. Men hun valgte å jobbe for samfunnets svakeste. Heldigvis hadde hun en mann som støttet henne og ga henne friheten til å jobbe med det hun ville. Mange menn ville nok sagt at det hun drev med brakte skam over familien, sier hun.

Mohr forteller at det hørte med en rekke husmannsplasser til gården som Katti Anker Møller kom til 1889. På noen av dem bodde det familier med store barneflokker som sleit med å få det til å gå rundt.

Møtet med de store barnefamiliene og tjenestejentene på gården gjorde at det vokste fram et engasjement hos den unge husfruen. Vendepunktet kom da gården brant ned til grunnen.

«Jeg var sikker på at det var Guds svar til meg», skrev Anker Møller senere.

Sydde puter under synden

Familien flyttet til Oslo i ett år mens gården ble bygget opp igjen. Der begynte Katti Anker Møller å knytte kontakter og stake ut veien hun skulle følge resten av livet.

Hun startet en innsamlingsaksjon til et hjem for ugifte mødre og deres barn. Dermed fikk hun kritikk for å «sy puter under synden» – uten at det gikk inn på henne. «Det finnes ingen falne kvinner», svarte hun.

I 1901 flyttet de tilbake til herregården. Anker Møller fortsatte arbeidet med barnelover, mødrelønn – og abortkamp. På den tiden risikerte kvinner som tok abort 3 år i fengsel.

Mødrehygienekontoret

Den kanskje aller viktigste seieren for Katti Anker Møller, var mødrehygienekontoret. Det første kontoret sto klart i daværende Kristiania i 1924, og var finansiert av pengene Anker Møller hadde tjent på salg av sine kontroversielle hefter.

– Mødrehygienekontor er et veldig pent, innpakket ord. Det var et sted der kvinner kunne bli undersøkt av leger og spørre om seksualitet, fødsler og stell av barn, sier Elisabeth Lønnå.

Hun er en historiker som er spesialist på kvinne- og kjønnshistorie, og har fordypet seg i historien til Anker Møller.

– Det mest oppsiktsvekkende med mødrehygienekontorene var at det var et sted man kunne komme med spørsmål om prevensjon. Noen spurte til og med om hjelp til å ta abort, sier hun.

Mødrehygienekontorene hadde til og med et eget motto: «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar».

– For Katti var det viktig at moderskapet var frivillig. Derfor var hun så opptatt av prevensjon. Hun fikk også rokket ved det nedlatende synet på ugifte mødre og deres barn. Etter Katti har det vært mindre akseptert å snakke om «falne kvinner» og «lausunger», sier Lønnå.

Seksualitet fram i lyset

Den uvanlige åpenheten hun viste på begynnelsen av 1900-tallet, gjorde at tabuer kom fram i lyset. Katti Anker Møller reiste rundt i hele Norge.

– Hun var veldig direkte. Det førte til at de konservative kvinnene ville ta til motmæle. Dermed begynte de også å snakke om temaer som egentlig var tabubelagte. Det var med på å åpne et rom i offentligheten for å snakke om kvinners seksualitet, sier Lønnå.

Selv om Anker Møller arbeidet hardt for å avkriminalisere abort, fikk hun ikke oppleve en endring i loven så lenge hun levde. Men datteren Tove Mohr og barnebarnet Tove Pihl fortsatte kampen og satt begge på galleriet på Stortinget da loven om selvbestemt abort ble innført i 1978.

Forbilde for Helsesista

Det arbeidet som Anker Møller startet på begynnelsen av 1900-tallet, blir videreført av andre i dag.

– Jeg har mye å takke Katti Anker Møller for. For meg er hun en forløper og et forbilde, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Hun er bedre kjent som «Helsesista» og er blitt norske ungdommers helsesøster på Snapchat. Der snakker hun rett fram om blant annet runking, nakenbilder og ståpikk.

«Helsesista» tror Katti Anker Møller har vært med på å berede grunnen for at hun kan være åpen og direkte til ungdommene i dag.

– Katti var en som kjempet på barrikadene og snakket rett ut om kvinners kropp og seksualitet, som var kontroversielle temaer på den tiden. Hun var veldig modig, sier Engvik.

Til ære for sin mor

I 1995 var det 50 år siden Katti Anker Møller døde. Den gang var prestene og abortmotstanderne Ludvig Nessa og Børre Knudsen svært aktive, og plasserte blodige plastfostre på grava hennes ved Torsnes kirke. Hun var tross alt «abortlovens mor».

I dag er den lille graven ved Torsnes kirke delvis dekket av mose. Midt blant mer ruvende gravstøtter, med utsikt til endeløse jorder, ligger altså hun som regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.

I et brev der hun ser tilbake på alt hun har utrettet i livet, trekker Katti Anker Møller linjene tilbake til sin store søskenflokk. Hun skriver:

«Alt hva jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.»

Hver bryllupsdag fikk Katti Anker Møller et dikt av ektemannen Kai Møller. Det året hun fylte 70 år, fikk hun følgende:

Som en blomst ved vinterstid

Yndigt liv du brakte hid

Land og folk får aldri sagt

Alt hva du har brakt

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 8. mars 2018. En oppdatert versjon ble publisert 23. oktober 2018.)