Helsesista / Katti Anker Møller
Foto: NRK/Nasjonalbiblioteket

Hun var den første Helsesista

Moren fødte ti barn og døde med en angst for å bli gravid. Derfor begynte datteren Katti Anker Møller å snakke rett ut om prevensjon og sex.

– Jeg har mye å takke Katti Anker Møller for. For meg er hun en forløper og et forbilde, sier Tale Maria Krohn Engvik.

Hun er bedre kjent som «Helsesista» og er blitt norske ungdommers helsesøster på Snapchat.

Det siste året har hun blitt kjent for å snakke rett fram om blant annet runking, nakenbilder og ståpikk.

Hun har over 130.000 daglige følgere på Snapchat og har fått blant annet Åpenhetsprisen for arbeidet sitt.

Seksualopplyseren og kvinnesaksforkjemperen Kathrine «Katti» Anker Møller var også en frittalende kvinne.

I sine foredrag snakket hun rett fram om kropp og seksualitet, og mente det var på høy tid at prevensjon ble delt ut gratis.

Men hun fikk ikke pris for sin åpenhet.

Foto: Ukjent/Eier:Nasjonalbiblioteket

Tvert imot skapte hun sjokkbølger ved inngangen til 1900-tallet.

Tok imot barna som Gud ga

I år er det 150 år siden Katti Anker Møller ble født, som nummer fire i en søskenflokk på ti. Mora tenkte lenge at det var synd mot Gud å bruke prevensjon. Tanken var at «man tar imot de barna som Gud gir».

De siste årene av sitt liv gikk hun med en konstant angst for å bli gravid. Hun døde tidlig – bare 50 år gammel – fysisk utslitt av svangerskap, fødsler og barnepass.

Datteren bestemte seg. Ingen kvinner skulle lide de samme kvalene som hennes mor hadde gjort.

Anker Møller engasjerte seg i kvinnesaken og ga ut flere hefter for å lære kvinner om prevensjon og hvordan de selv kunne bestemme om de ville føde barn.

Brev til de strævsomme Mødre

Katti Anker Møller ga ut flere hefter med råd om seksualitet, svangerskap og prevensjon.

Foto: Faksimile

I heftet «Et brev til de strævsomme mødre» var det blant annet konkrete råd om bruk av pessar. Her skriver hun beroligende at «tro ikke at den vil gå rett opp i dine innvoller og gjøre stor skade».

Heftet kunne bare selges til gifte kvinner. Likevel ble over 30.000 hefter solgt.

«Helsesista» tror Katti Anker Møller har vært med på å berede grunnen for at hun kan være åpen og direkte til ungdommene i dag.

– Katti var en som kjempet på barrikadene og snakket rett ut om kvinners kropp og seksualitet, som var kontroversielle temaer på den tiden. Hun var veldig modig, sier Engvik.

Arven etter Anker Møller står nå som en bauta i norsk historie:

De Castbergske barnelover

I 1915 fikk barn født utenfor ekteskapet rett til å arve far. Fedrene fikk også en plikt til å vedkjenne seg barna og betale barnebidrag. Denne lovendringen fikk Katti Anker Møller gjennom sammen med sin svoger Johan Castberg (bildet). Lovene fikk kallenavnet «De Castbergske barnelover», selv om de like gjerne kunne hett «De Anker-Møllerske barnelover».

Foto: Scanpix

Forløper for barnetrygden

I 1919 foreslo Katti Anker Møller mødrelønn – en statlig, økonomisk støtte til alle mødre. Forslaget fikk svært krass kritikk fra forfatter Sigrid Undset (bildet), men Arbeiderpartiet tok henne på ordet og utredet forslaget. Ideen ble forløperen til barnetrygden.

Foto: Scanpix

Kampen for selvbestemt abort

Ifølge straffeloven fra 1902 kunne man få tre år i fengsel for abort. Anker Møller arbeidet hardt for å avkriminalisere abort og er blitt kalt «abortlovens mor». Hun fikk ikke oppleve en endring i loven så lenge hun levde, men datteren Tove Mohr og barnebarnet Tove Pihl fortsatte kampen og satt begge på galleriet på Stortinget da loven om selvbestemt abort ble innført i 1978.

Foto: Scanpix

Men det startet blant fattigfolk og tjenestejenter

Thorsø herregård i Fredrikstad kommune er omgitt av et sus av adel og sosietet. Eldgamle trær, store malerier på veggene og byster i vinduskarmene.

Her ble Katti Anker Møller husfrue – bare 21 år gammel. Da giftet hun seg med sin fetter, Kai Møller.

Hun kunne ha levd livet som en rik godseierfrue.

Hvorfor valgte hun da et liv der hun ble beskyldt for «usømmelig oppførsel» og «usedelighet»?

Hun kunne levd et virkelig herregårdsliv. Men hun valgte å jobbe for samfunnets svakeste.

Lise Mohr

Fire generasjoner senere er det Lise Mohr (t.h.) som er fruen på gården. Hun er gift med Gustav Thorsø Mohr, oldebarnet til Katti Anker Møller, og har lest seg opp på historien til den tidligere husfruen.

– Heldigvis hadde hun en mann som støttet henne og ga henne friheten til å jobbe med det hun ville. Mange menn ville nok sagt at det hun drev med brakte skam over familien, sier hun.

Mohr forteller at det hørte med en rekke husmannsplasser til gården som Katti Anker Møller kom til 1889. På noen av dem bodde det familier med store barneflokker som sleit med å få det til å gå rundt.

Som husfrue opplevde Anker Møller også å måtte trøste flere av tjenestejentene som ble gravide uten å være gift.

– Det var mye trafikk opp og ned trappa på baksiden av huset her, sier Mohr.

Møtet med de store barnefamiliene og tjenestejentene på gården gjorde at det vokste fram et engasjement hos den unge husfruen.

Vendepunktet kom da gården brant ned til grunnen i 1899.

«Jeg var sikker på at det var Guds svar til meg», skrev Anker Møller senere.

Sydde puter under synden

Familien flyttet til Oslo i ett år mens gården ble bygget opp igjen. Der begynte Katti Anker Møller å knytte kontakter og stake ut veien hun skulle følge resten av livet.

Hun startet en innsamlingsaksjon til et hjem for ugifte mødre og deres barn. Dermed fikk hun kritikk for å «sy puter under synden» – uten at det gikk inn på henne. «Det finnes ingen falne kvinner», svarte hun.

I 1901 flyttet de tilbake til herregården. Anker Møller fortsatte arbeidet med barnelover, mødrelønn, abortkamp.

Mødrehygienekontoret

Men den kanskje aller viktigste seieren for Katti Anker Møller, var mødrehygienekontoret. Det første kontoret sto klart i daværende Kristiania i 1924, og var finansiert av pengene Anker Møller hadde tjent på salg av sine kontroversielle hefter.

Mødrehygienekontor er et veldig pent, innpakket ord. Det var et sted der kvinner kunne bli undersøkt av leger og spørre om seksualitet, fødsler og stell av barn.

Faksimile

Elisabeth Lønnå

Lønnå er historiker som er spesialist på kvinne- og kjønnshistorie og var sammen med Lise Mohr sentral i arbeidet med å reise en statue av Anker Møller i Fredrikstad i 1998.

– Det mest oppsiktsvekkende med mødrehygienekontorene var at det var et sted man kunne komme med spørsmål om prevensjon. Noen spurte til og med om hjelp til å ta abort, sier hun.

Mødrehygienekontorene hadde til og med et eget motto: «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar».

– For Katti var det viktig at moderskapet var frivillig. Derfor var hun så opptatt av prevensjon. Hun fikk også rokket ved det nedlatende synet på ugifte mødre og deres barn. Etter Katti har det vært mindre akseptert å snakke om «falne kvinner» og «lausunger», sier Lønnå.

Seksualitet fram i lyset

Den uvanlige åpenheten hun viste på begynnelsen av 1900-tallet, gjorde at tabuer kom fram i lyset. Katti Anker Møller reiste rundt i hele Norge, og bare i arbeidet med «De Castbergske barnelovene» holdt hun 70 foredrag i løpet av noen få år.

– Hun var veldig direkte. Det førte til at de konservative kvinnene ville ta til motmæle. Dermed begynte de også å snakke om temaer som egentlig var tabubelagte. Det var med på å åpne et rom i offentligheten for å snakke om kvinners seksualitet, sier Lønnå.

Tale Maria «Helsesista» Krohn Engvik husker at hun leste om Anker Møller på studiene. Nå er de på en måte kolleger. Det arbeidet som Anker Møller startet på begynnelsen av 1900-tallet, viderefører Engvik i dag.

Behovet har ikke blitt mindre, mener «Helsesista».

– Seksualitetsundervisning er veldig i vinden i dag. Metoo-kampanjen er et resultat av hvor dårlig denne undervisningen har vært før. Mange gamle holdninger henger igjen og vi er ennå ikke i mål. Dette er ikke noe jeg eller Katti ville klart alene. Alle voksne må gå i seg selv og tenke hva man kommuniserer, både innenfor husets vegger og utenfor, sier Engvik.

Til ære for sin mor

I 1995 var det 50 år siden Katti Anker Møller døde. Den gang var prestene og abortmotstanderne Ludvig Nessa og Børre Knudsen svært aktive, og plasserte blodige plastfostre på grava hennes ved Torsnes kirke. Hun var tross alt «abortlovens mor».

I dag er den lille graven ved Torsnes kirke delvis dekket av mose. Midt blant mer ruvende gravstøtter, med utsikt til endeløse jorder, ligger altså hun som regnes som en av grunnleggerne av den norske velferdsstaten.

I et brev der hun ser tilbake på alt hun har utrettet i livet, trekker Katti Anker Møller linjene tilbake til sin store søskenflokk. Hun skriver:

«Alt hva jeg har gjort, har jeg gjort til ære for min mor.»

Hver bryllupsdag fikk Katti Anker Møller et dikt av ektemannen Kai Møller. Det året hun fylte 70 år, fikk hun følgende:

Som en blomst ved vinterstid

Yndigt liv du brakte hid

Land og folk får aldri sagt

Alt hva du har brakt