Hopp til innhold

Vi vasker gulvet med makabre historier på øret: – Vi har noen mørke sider

På listetoppen over podkaster finner man grusomme historier fra virkeligheten. Hva gjør at vi ser på tragedier som underholdning?

Sofie Johannesdotter drepte først stuepiken med arsenikk.

Deretter fruen.

Til slutt drepte hun mannen i huset i Halden på samme måte.

Historien om stuepiken Sofie er fortalt i podkasten «Henrettelsespodden». Slike historier fra virkeligheten opptar og interesserer oss.

Øks brukt til henrettelser

Denne øksen står på Justismuseet i Trondheim og ble brukt til halshugging på 1800-tallet.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Men hva gjør at vi vil høre om dem?

– Jeg tror det er en kombinasjon av lysten til å høre spennende historier og historier som er sanne, sier forsker ved institutt for journalistikk og mediefag ved Oslo Met, Ragnhild Fjellro.

På listetoppen over podkaster i Norge er det historier, humor, nyheter og true crime. Noen kombinerer humor med historiske fakta. Andre forteller om dystre kriminalhistorier og henrettelser.

– Jeg vil tro at de som hører på dette også ser på true crime på TV og leser krim. Podkasten er et medium hvor man kan se enda tydeligere hvordan nisjer kan dyrkes.

Hus i Halden

Huset der Sofie Johannesdotter drepte tre personer står fortsatt i Halden i dag. Johannesdotter satt fyr på huset noen år etter det første drapet.

Foto: Petter Larsson / NRK

– Absurd nysgjerrighet

– Vi mennesker liker ofte å tenke på oss selv som snille, hyggelige og intelligente – men vi har noen mørke sider. Til alle tider har vi hatt en fascinasjon for det perverse, makabre, farlige og grusomme, sier psykolog Fanny Duckert.

Hun trekker linjer til offentlige henrettelser i Norge og gladiatorkampene i Roma.

Professor i psykologi Fanny Duckert

Professor i psykologi, Fanny Duckert.

– Det er både denne absurde nysgjerrigheten, men også en slags utforskning av hvor grensene våre går.

Ifølge Duckert er det heller ikke uvanlig å bli uvel etter man har hørt eller sett på programmer om grusomme hendelser.

– Noen hevder at det er en balansering i det – at etter hvert som samfunnet har blitt mindre voldelig, har det blitt mer fascinasjon for detektivhistorier og groteske ting.

Henrettelsespodden

Historien om Sofie har blitt gjenfortalt i Halden i generasjoner.

Hva som var motivet for å ta livet av tre andre personer, er man ikke sikre på.

Sofie Johannesdotter ble dømt til henrettelse ved halshugging, som en av de siste i landet.

Kyrre Holm Tønne Johannesen er programleder i «Henrettelsespodden» sammen med forfatter Torgrim Sørnes.

Graven til Cathinca Stang

Dette er graven til en av kvinnene som ble drept av Sofie Johannesdotter på 1800-tallet.

Foto: Petter Larsson / NRK

Han tror vi interesserer oss for groteske historier fordi det er en påminnelse om hvor godt vi har det i dag.

– Det er et vindu inn i gamle dager. Man kan romantisere gamle dager med at det var frisk luft, ingen biler og at folk ikke satt foran hver sin skjerm. Men når man hører hvordan de hadde det den gangen, så er det veldig lite å misunne dem.

Johannesen sier interessen for podkasten deres bare vokser.

– Det er mange som er bekymret for at vi skal gå tom for henrettelser å fortelle om, men Torgrim har beroliget med at Norge har tatt livet av så mange at vi har stoff for flere år.

Har du lyst til å høre podkaster med spenning og historier fra virkeligheten? Her er noen av NRKs podkaster i denne sjangeren:

Det svarte flagget

Hele historien

Kongerekka

Ubåtsaken

Clue

Familiene på Orderud

Gåten i Isdalen