– Du er vaktmeister?
– Ja.
– Og lærar?
– Ja.
– Og verkstaden?
– Den er min.
– Og ideen til linja kom frå deg?
– Stemmer.
Ein kan nærast seie at Ole Martin Syverstad er racinglinja ved Haugetun folkehøgskule i Fredrikstad.
Han fekk ideen for ni år sidan. Den ideen vart liggjande nokre år, før dei henta han fram igjen.
Skulen måtte nemleg tenkja nytt etter at folkehøgskular over heile landet har hatt nedgang i søkjartala to år på rad.
– Det byrja med at eg sa at eg ikkje visste kva linje eg skulle valt dersom eg skulle gå på folkehøgskule sjølv. Og så sa eg at eg trur ikkje eg er den einaste som synest det er moro med motorsport, seier Syverstad.
Mangla lærar
Det eine tok det andre, og dermed var dei i gang. Men skulen mangla lærar.
Då spurde dei vaktmeisteren.
– Eg vart spurd fordi dei ikkje hadde nokon andre med kompetanse. Å vera lærar er eit morosamt avbrekk frå vaktmeisterjobben.
NRK møter han og klassa på verkstaden, som ligg på garden hans i Skjeberg. Elevane har køyrepause fram til utpå nyåret. No jobbar dei med å halde ved like køyretøya før ein ny sesong.
– Det var ikkje ledig plass på skulen. Eg hadde eit ledig lokale heime. Dermed vart det sånn.
Olje på buksa
Å vere elev ved skulen handlar ikkje berre om å køyre fort. Det inneber også olje på buksa og skit under neglene.
Tora Vestlund ser ut til å ha full kontroll på det ho driv med. Gokarten må nemleg pussast og reparerast etter haustsesongen.
Ho er ikkje i tvil om kva som er favoritten av mekking og køyring.
– Køyring er jo soleklart favoritt.
Ho fortel kva som skjer i kroppen når ho set seg bak rattet:
– Ein er spent. Det er mykje adrenalin som pumpar. Du skal liksom til åtak.
Skal køyre på legendarisk bane
19 år gamle Niclas Abrahamsen er allereie driven i gamet, med ikkje mindre enn ni sesongar bak seg i gokart og baneracing med bil. Han skal satse vidare.
– No har eg skrive kontrakt med Dörr Motorsport, som har ein Aston Martin GT4-bil.
Neste år skal han køyre ni løp på det som kanskje er den mest kjende racingbanen i verda: Nürburgring Nordschleife i Tyskland.
– Det betyr heilt sjukt mykje å endeleg få den tilliten etter alt den harde jobben eg har gjort.
Særeigne linjer
Tilbodet er stort og kampen om elevane er tøff. På grunn av færre søkjarar tilbyr no folkehøgskulane fleire særeigne linjer for å trekkja til seg nye elevar.
Det er i dag mogleg å velja blant 1.058 linjer ved 84 folkehøgskular i landet.
Ein liten kuriositet: Heile ni av dei har med «cosplay» å gjere.
Dorte Birch, dagleg leiar ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen, sa dette til NRK tidlegare i år.
– Skular opprettar nye linjer eller endrar på linjer ut frå kva ein tenkjer at ungdommane ønskjer eller treng.