Hopp til innhold

Utfordrande for kommunane å skaffa nok bustader

Fleire treng hjelp med bustad, samtidig som mange flyktningar skal busetjast. – Kommunane strevar veldig, seier analysesjef i Nav.

Oversiktsbilde av Glomma som renner gjennom Fredrikstad sentrum i soloppgang. Litteraturhuset til venstre i bildet.

Mange treng hjelp av kommunane for å skaffe seg bustad. I Fredrikstad er det eit aukande trykk.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– I Fredrikstad er det eit aukande trykk på bustad, på lik linje med mange andre storbykommunar i regionen, seier Janka Ekrem Holstad, direktør for helse og velferd.

Årsaka til at dette er samansett.

Kommunane peikar på at leigeprisane har auka, at det er færre bustader å få tak i og at det er mange flyktningar som skal busetjast.

Janka Ekrem Holstad

Direktør for helse og velferd i Fredrikstad kommune, Janka Ekrem Holstad.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

I tillegg er det fleire andre grupper som treng kommunale bustader.

Viss ein ikkje er i stand til å skaffe seg bustad sjølv, og ikkje kan få hjelp frå andre, har ein krav på hjelp frå kommunen til å få ein stad å bu.

Det må vera sosiale, økonomiske eller helsemessige forhold som gjer at du ikkje klarer å skaffa bustad.

Det siste året har det også blitt fleire som tar kontakt fordi dei slit med å klare å betala leige eller bustadlån.

Nav-kontora opplever også auka pågang. Det er fleire som får sosialstønad i dei 12 største kommunane.

Mellom september 2022 og september 2023 var det 16 prosent fleire som fekk sosial stønad i desse kommunane.

– Vi ser no når vi er i denne dyrtida at fleire enn vanleg, dei som ofte ikkje kom til Nav eller søkte sosialhjelp tidlegare, no søkjer hjelp av kommunen, seier Holstad.

NAV

Nav-kontora i dei 12 største byane opplever stor

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

Les også Tar imot flest sekundærflyktninger i landet: – Flytter til arbeidsledighet i Sarpsborg

Østre bydel i Sarpsborg sentrum.

Har busett over 450 flyktningar på to år

Mange kommunar går ut på den private leigemarknaden for å finne bustader til flyktningar.

Både Fredrikstad, Halden og Moss merkar at det er vanskeleg å skaffa nok bustader.

I Moss vart det busett 225 flyktningar i 2022, og 230 i fjor.

– No har vi ein grei tilgang på leilegheiter, men det er veldig vanskeleg å vite på førehand. Det er mange andre som også står utan permanent tak over hovudet, og mange som er i kø for å få kommunale bustader, seier Gard Hellgren Kristiansen.

Han er avdelingsleiar for Flyktningtjenesten i Moss.

Kommunane får tilskot frå staten for å busetje flyktningar. Kvart år får dei spørsmåla om kor mange dei kan busetje og ei oppmoding om kor mange det er ønskjeleg at kommunane tek imot.

Moss kommune

Moss kommune leigde 76 private bustader i 2022 og 74 i 2023 for å busetje flyktningar.

Foto: Odd Skjerdal / NRK

Men kommunane veit ikkje kor mange som kjem, og når dei kjem.

For å sikre nok bustader har Moss kommune inngått leigeavtalar før flyktningane kjem.

– Det vil seie at vi betalte leige før flyktningane hadde flytta inn. Men heldigvis har vi ikkje betalt i mange månader, seier han.

Tal frå Imdi viser at det vart busett over 33.000 flyktningar i Noreg i 2023.

Les også Vil nekte flyktninger å bosette seg der de vil

Mohanad Abdelhay er sekundfærflyktning i Sarpsborg. Her sitter han i stuen sin med datteren på fanget.

Personar med løn får sosialhjelp

Ifølgje direktøren for analyse i Nav, Heidi Nicolaisen, er det no fleire grupper enn tidlegare som treng hjelp.

– Det gjer at Nav-kontora strevar veldig, og kommunane strevar veldig med å finne nok bustader til alle som treng det. Det er ingen som seier at dei ikkje greier det, men dei må ty til heilt nye verkemiddel for å dekke behovet.

Heidi Nicolaisen

Analysesjef i Nav, Heidi Nicolaisen har undersøkt korleis situasjonen er ute i kommunane.

Foto: Alf Tore Bergsli / Fafo

Nav opplever også at personar med lønnsinntekt no har rett på sosialhjelp.

– Mange har fått auka lånekostnader på grunn av auka rente og slit med å få det til å gå rundt. Dei kan få hjelp hos Nav med økonomisk rådgiving, og nokre av dei fyller også vilkåra for økonomisk sosialhjelp sjølv om dei har lønnsinntekt.

Nicolaisen seier kommunane ventar at det vil bli stort behov for bustader også framover. Både fordi folk har dårlegare råd og på grunn av mange flyktningar.

– Det vi veit er at det er venta minst like mange ukrainske flyktningar i 2024 som i 2023. Det behovet vil jo halde fram med å vere stort, så kommunane ventar stor tilstrøyming.

Les også Myndighetene frykter flyktninger som Olga skal bli utnyttet

Ukrainske Olga Sopelnyk i hvit genser med sin 9 år gamle sønn Lev med grønn genser på fanget i søsterens hus på Hvaler i gamle Østfold.

Les også Kastet ut beboere for å huse ukrainske flyktninger

Svein Åge Antonsen sitter på en campingstol i sin nye omsorgsbolig.