Hopp til innhold

Strømstad i tetsjiktet

Grensehandelskommunen blant de fremste i Sverige på nyetablering.

Strømstad kommune

LAV ARBEIDSLEDIGHET OG HØY NYETABLERING. Strømstad kommune kapret i 2013 en 3. plass i Sverige over kommuner med høy nyetablering av bedrifter.

Foto: Rainer Prang / NRK

I fjor ble det startet 60.527 private selskap i Sverige.

Antallet nystartede var i 2013 det laveste i Sverige siden 2009.

Atter en gang ligger Strømstad kommune i tetsjiktet, der det etableres mest, melder NyföretagarCentrum i sitt årlige barometer for etableringer i Sverige.

Les også:

Grensehandel

PÅVIRKET AV GRENSEHANDEL. Mange nordmenn på tur over i i Sverige, har i året som gikk sett at det har poppet opp en hel del nye butikker på Svinesund, Nordby og i Strømstad.

Foto: Rainer Prang / NRK

Tok 3. plass

Men på tross av at nyetableringene har stagnert noe, finnes det lyspunkter og det er i Stockholms-regionen og i typiske turistkommuner det spirer og gror mest.

Nyföretagarbarometern måler etableringer per 1.000 innbygger, og helt øverst på etableringslisten for 2013 ligger Stockholm med 13,9 firmaetableringer per 1.000 innbyggere.

I hovedtadsregionen ble det i fjor registrert hele 12.435 nyetableringer, og det er økning på 2,2 prosent i forhold til 2012.

Deretter følger Danderyd kommune med 11,3 og Strømstad med 10.6 nyetableringer per 1.000 innbyggere. I 2012 havnet Strömstad kommune på 2. plass. Det var 132 nyetableringer i Strømstad i 2013 mot 142 i 2012.

På de neste plassene bak Strømstad følger blant annet kjente turiststeder som Åre, Vaxholm og flere bykommuner.

Les også:

Dystert på bygda

Nyföretagarbarometern viser at det langt i fra er like lyst på nyetableringsfronten på den svenske landsbygda.

I Skinnskatteberg kommune helt i bunnen av barometeret ble det startet kun 1,4 firmaer per 1.000 innbyggere i fjor.

Felles for mange i bunnsjiktet av etableringsbarometeret er at de er kommuner med små-industri og bygdekommuner, der man er avhengige av et lite knippe arbeidsgivere.

Det er tyngre tider for kjøpmenn på den svenske siden av grensen. Mer prisbevisste nordmenn og mindre valutafordel er årsakene. Etter 20 år med eventyrlig vekst, opplever grensehandelen for første gang en nedgang i omsetningen.