– Når man hører at man er utviklingshemmet i tre år, så tror man på det til slutt, sier Sofie Ulvedalen Hansen (19) til NRK.
Før sommeren fullførte hun design- og håndverkslinjen på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Vitnemålet viser bestått i alle fag. Hun har én treer i standpunktkarakter, men mest firere og femmere.
Resultatene kom etter knallhard jobbing, men uten en eneste time spesialundervisning.
For jenta med cerebral parese (CP), som sliter litt med finmotorikken, har dårlig hørsel og sitter i rullestol, var det en seier.
Spesielt etter årene på ungdomsskolen.
– Påsto hun var utviklingshemmet
Der ble hun ifølge seg selv plassert i klasse med kognitivt svake elever og fikk undervisning som tidvis var på «1.-klassenivå».
– De påsto at Sofie var utviklingshemmet, selv om vi har papirer på at hun ikke er det, forteller mamma Gry Ulvedalen.
Hun henviser til en grundig kartlegging som ble gjort ved skolestart, men som de to mener ble oversett av Råkollen ungdomsskole i Fredrikstad.
I løpet av ungdomsskoleårene ba både Sofie og moren flere ganger skolen gi henne større faglige utfordringer, og om ikke å behandle henne som utviklingshemmet. De opplevde ingen endring.
– De ga uttrykk for at det bare var mor som var litt for optimistisk på vegne av sin egen datter og at hun ikke kunne gå i en vanlig klasse, sier Gry.
Ber om flere vurderinger
Ifølge generalsekretær Eva Buschmann i CP-foreningen er ikke familien alene om slike erfaringer.
VANLIG: Eva Buschmann i CP-foreningen mener flere bør gjøre grundige vurderinger av barn med cerebral parese for å unngå at de blir undervurdert kognitivt.
Foto: CP-foreningenEn undersøkelse foreningen nylig gjorde blant sine medlemmer, viser at 40 prosent av barna ikke er utredet kognitivt. Hver tredje forelder er misfornøyd med skolenes evne til å tilpasse til kognitive funksjonsnedsettelser.
– Barn med CP er veldig ulike. Et barn kan være kognitivt godt fungerende selv om barnet har veldig store motoriske utfordringer. Derfor er det helt avgjørende at alle barn med CP blir kognitivt utredet av nevropsykolog, sier Buschmann.
Kartleggingen handler om å vise barnets ressurser, og hva skolen må tenke på når de skal legge til rette for læring. Hun mener konsekvensen av ikke å ha en slik kartlegging kan bli at skolen bommer grovt i vurderingen av barna.
– Dessverre møter vi flere medlemmer som i likhet med Sofie har blitt kraftig undervurdert, nettopp fordi det mangler en slik utredning. Vi erfarer dessverre ofte at mange har vanskeligheter med å se forbi funksjonshemningen, sier Buschmann.
Har erfaring med CP-elever
Rektor Pål Nordberg ved Råkollen skole ønsker ikke å kommentere detaljene i Ulvedalens historie. På generelt grunnlag mener han likevel at skolen har god kjennskap til CP.
– Vi kan selvfølgelig alltid bli bedre, både i det fysiske miljøet og kompetansen rundt det å behandle enkeltelever. Men CP er ikke av de diagnosene vi er minst kjent med. Vi har hatt flere elever med dette, så vi har relativt god greie på hva det dreier seg om, sier Nordberg.
Råkollen er en skole for elever med sammensatte lærevansker. Nordberg forteller at det er skolesjefen, PPT og skolen som i samarbeid avgjør hva slags tilbud elevene får.
– Det er PPT som er den sakkyndige instansen. De kartlegger og undersøker, og mener noe faglig om hva slags undervisning elevene trenger. Vi legger opp et opplæringsløp ut fra den sakkyndige vurderingen, sier rektoren.
