NRK Meny
Normal

Skjærgårdstjenesten ber om penge- og dugnadshjelp

Skjærgårdstjenesten trenger flere hender til å rydde, og mer penger til å organisere ryddingen. En million hadde vært greit, mener lederen i Oslofjordens Friluftsråd.

Børresen og Eilertsen

Daglig leder Eivind Børresen (tv) i Skjærgårdstjenesten på Hvaler ute på tokt. Han og Tom Eilertsen har ansvaret for rensingen av 14 mil strandlinje.

Foto: Tor René Stryger / NRK

Skjærgårdstjenesten i Hvaler er ute på ryddetokt. Nå har nasjonalparkarbeidet lagt nytt ansvar og omfang til ryddejobben til de to ute på tur. Daglig leder Eivind Børresen er klar på hva som trengs for å møte utfordringen.

La oss få en million, så ser vi hvor lenge det holder.

Rolf Klerud, nestleder Oslofjordens Friluftsråd

– I større grad dugnader. Det er ikke behov for flere faste ansatte i Skjærgårdstjenesten. Men vi hadde trengt noen sesongarbeidere, eller enda flere frivillige, sier Børresen.

– Det å gå i gang med dette er ikke bare, bare.

Han kan ikke få rost de som år etter år er med og hjelper godt nok. Tjenesten har lange lister med frivillige, og de rydder store mengder avfall.

– Vi bærer i land mellom tre og ni tonn søppel i året, sier Børresen, i tillegg til i overkant av 20 tonn med fritidsavfall, i hovedsak fra båtturister under skoleferier.

Hvaler kommune tar imot beskjed fra de som ønsker å hjelpe til.

Trenger mer penger

I fjor sendte Oslofjorden Friluftsråd ut et opprop, og ønsket et bedre finansielt grunnlag for den omfattende ryddejobben. To nye nasjonalparker, en på hver side av fjorden, er nå med i ansvarsområdet. Skjærgårdstjenesten klarer ikke dette uten hjelp, mener nestleder Rolf Klerud i friluftsrådets styre.

Rolf Klerud, Oslofjordens Friluftsråd

Mye av pengene Skjærgårdstjenesten får går til å betale avfallsavgifter etter folk som burde rydde etter seg selv, sier Rolf Klerud i Oslofjordens Friluftsråd.

Foto: Tor Rene Stryger / NRK

– De har en enorm jobb å gjøre. Det har de hatt i mange år. Og nå har de fått nasjonalparker, da blir oppgavene store. De skal tilrettelegge, ta vare på skjøtsel, ta vare på dem som skal gjeste nasjonalparkene.

– Gjestene har etter hvert blitt flinkere til å ta med seg avfallet sitt tilbake, men det blir betydelige mengder uansett, sier Klerud.

– Og det er betenkelig at Skjærgårdstjenesten må bruke store deler av sine midler til å betale avgifter for å bli kvitt den søpla som allmennheten har dratt med seg ut, og som har kommet drivende inn utenfra.

Budsjettet økte med snaut 200.000 kroner i fjor.

– De pengene kommer godt med. Men de går til å betale de omtalte utgiftene. Vi i friluftsrådet har ikke fått midler til å ivareta de oppgavene som har blitt betydelige etter opprettelsen av nasjonalparkene.

En million, takk

Friluftsrådet og Skjærgårdstjenesten er nesten som to sider av samme mynt å regne, det er tett samarbeid på alle fronter, forteller Klerud.

– Hvor mye penger trener dere?

– Jeg sier det bare ut i luften: La oss få en million, så ser vi hvor lenge det holder.

– Det er lite som er så forebyggende som å ha muligheter for et godt friluftsliv. For en handikappet er det ikke så enkelt å ta seg ned til sjøen. Det å tilrettelegge for tilgjengelighet koster penger, og tar tid.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: