Folkehelsen er dårligst i Finnmark og Østfold

– Det er litt skummelt, men det er greit å komme i gang.

Thomas Mathisen deltar på et tilbud i regi av Fredrikstad kommune for å endre livsstil. Tilbudet er en del av kommunens plan for å bedre folkehelsen.

– Jeg håper å få en bedre funksjonalitet i hverdagen og å få et bedre kosthold, sier Mathisen.

En ny oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at østfoldingene er blant den delen av befolkningen som forventes å dø tidligst.

• En arbeidsplass i Sarpsborg lar ansatte sove i arbeidstiden. Det kan forebygge hjertesykdommer, sier søvnforsker.

Akershus på topp

I dag er forventet levealder i Norge 84,5 år for kvinner og 81,2 år for menn.

Tallene viser at folk kommer til å leve lengst i Akershus. I motsatt ende av skalaen finner vi Finnmark og Østfold.

Samfunnsmessige årsaker, inntekt og livsstilsvalg forklarer forskjellene, ifølge FHI.

Her kan du finne den forventede levealderen i ditt fylket, kommunen din eller for bydelen du bor i.

– Mer fattigdom

For å komme frem til hva den forventede levealderen vil bli, har FHI blant annet sammenlignet høyere utdanning, inntekt og helse i landets fylker.

Østfold og Finnmark skårer lavt på samtlige punkter. I tillegg er det høy arbeidsledighet.

– Det er mer fattigdom i Østfold, flere som er utenfor arbeidslivet og lavere utdanningsnivå. Det er også mer fedme, røyking og mer rødlys i Østfold og Finnmark enn i Akershus og Sogn og Fjordane, sier seniorforsker Heine Strand.

Kun tre av fire finnmarkinger og østfoldinger mellom 30 og 39 år har fullført videregående utdanning.

– Utdanning og leveår henger sammen med muligheter til ta sunne valg, knyttet til for eksempel røyking. Forskning viser at nesten ingen med høyere utdanning røyker for eksempel, sier Strand.

Prøver å tilrettelegge i Finnmark

For første gang har FHI også sett på hvor mange friske leveår folk i landet kan regne med å ha, etter fylte 65 år.

I Finnmark lever folk både kortere og har færrest funksjonsfriske leveår.

– Det er nifst. Vi prøver få folk mer bevisst og legger til rette for at folk tar de riktige valgene, sier folkehelsekoordinator i Alta Gjermund Pleym Wiik.

Han jobber målrettet for å sørge for at innbyggerne i Alta, og at fylket får bedre folkehelse. Wiik tror levealderen går på bekostning av hvor man bor.

– Den eldste befolkningen befinner seg ofte i bygder og mindre kommuner, der det er mer fraflytting. Man ser også at det også er mer uhelse her, sier Wiik.

– Får lyst til å gjøre noe med det

Målet med undersøkelsen som nå er gjort er at kommuner skal kunne se hva de må jobbe med for å tilby bedre tjenester.

Elevrådsleder ved Alta videregående skole Johannes Mjøen synes også statistikken ser dyster ut for finnmarkingene.

– Man får jo lyst til å gjøre noe med det. Men jeg ser, i ungdomsmiljøet, at vi er bevisst på helsen og tenker konsekvenser. Jeg tror mange flere unge trener på egen hånd, sier Mjøen.

I Alta jobber de lokalt for å ha oversikt over hvordan det står til med befolkningen for at folkehelsen skal bli bedre.

– Vi snakker med politiet, helsesykepleiere og andre som kan fortelle oss hva som ligger bak tallene. Da gjør vi andre etater oppmerksomme og setter oss målrettet tiltak for å få endringer, sier folkehelsekoordinator Gjermund Pleym Wiik.

• Barn er villig til å betale dyre dommer for hudpleie som kan være skadelig.