– Jeg trodde det var en stor misforståelse. Jeg trodde at «månen» betydde noe helt annet. Det er utrolig spennende, smiler den iranske høgskolelektoren Shima Pilehvar ved Høgskolen i Østfold.
Sammen med professor Anna-Lena Kjøniksen har hun fått i oppdrag av European Space Agency (ESA) å finne ut av om det er mulig å lage betong av materialer som allerede finnes på månen.
Høgskolelektor Shima Pilehvar trodde ikke det var sant da hun fikk beskjed om at hun skulle jobbe med et måne-prosjekt.
Foto: Martin Tangen Schmidt/NRKDen internasjonale romstasjonen går snart ut på dato og i 2016 lanserte ESA planer om å etablere en forskningsstasjon på månen.
Store 3D-printere skal «skrive ut» bygninger astronautene kan bo og forske i. Det er materialer til slik printing forskerne fra Østfold nå har fått i oppdrag å levere.
– Da jeg ble kontaktet av ESA, så trodde jeg ikke akkurat at det var for å be om hjelp til å lage betong. Det er en stor utfordring, men veldig gøy, og vi har selvfølgelig lyst til å bidra til det, sier Kjøniksen.
Mer miljøvennlig enn betong
Prosjektet har som mål å utvikle materialer som kan brukes til konstruksjon av bygninger og landingsplattformer.
Professor Kjøniksen forteller at geopolymerbetong (t.v) er et materiale som ligner på naturlig betong (t.h.) i utseende.
Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK– Siden det er viktig å minimere materialer som må fraktes dit, vil vi ikke bruke vanlig sement, men isteden bruke geopolymerbetong basert på månestøv. Dette viser at forskningen vår på området har utmerket seg internasjonalt, sier Kjøniksen
Geopolymerbetong er et brann- og varmebestandig uorganisk materiale, som er basert på flyveaske og avfallsstoffer fra gruvedrift.
Det ligner på tradisjonell betong, men er langt mer miljøvennlig – tradisjonell betong har 2,6 ganger så høyt CO₂-utslipp som geopolymerbetong.
– En av de store utfordringene er at det er lite vann på månen, så vi må finne en metode som krever veldig lite vann, sier professoren.
MÅNESTØV: 3D-printede oppblåsbare kupler som dekkes av løsmasser fra månens overflate, regolith, er blant planene til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
Foto: Illustrasjon: ESA/Foster + Partners / NTB TemaMå tåle temperaturforskjell på 290 grader
Betongen som utvikles ved Høgskolen i Østfold må tåle de høye verdiene av radioaktiv stråling, vakuum og store temperatursvingninger.
Temperaturen på månen kan ifølge ESA variere mellom 117 grader på dagtid og 173 minusgrader på natten.
Forskerne vil derfor bruke vakuumovn og ultrafryser når de tester holdbarheten til betongen.
Det neste året skal de bruke til å finne den ideelle blandingen av ingredienser. For å hjelpe dem har ESA skaffet materialer som er spesialprodusert til å simulere månestøv.
– Vi håper at det materialet vi får er likt nok det som finnes på månen, slik at det fungerer noenlunde likt når det skal testes ut der, sier Kjøniksen.
Høgskolelektor Pilehvar er spent på testperioden.
– Vi er svært optimistiske. Men man kan aldri forutse hva som kan skje og vi må være realistiske. Men det ser bra ut, avslutter hun.
