Rapporten har tatt utgangspunkt i den nordiske skjærgården, og viser store forskjeller blant de skandinaviske skjærgårder. Spesielt når det kommer til søppelets opphav spriker det veldig. I Danmark og Sverige kommer rundt 80 % av avfallet fra privatpersoner, men i Norge er dette tallet kun 13%. Derimot er næringsliv og industri store syndere i Norge, viser rapporten.
– Etter det vi kan forstå må brorparten av dette komme fra andre kyster, forteller Eivind Børresen i Skjærgårdstjenesten.
LES OGSÅ:
Utenlandsk merking
I år er det rekord. Hele 11 tonn har Skjærgårdstjenesten plukket opp fra strender og svaberg. Det er dobbelt så mye som i fjor.
– Jeg kan ikke huske at Vi leser jo hva som står på fiskekassene vi plukker opp. Det står som regel navnet på engelske, hollandske, eller danske kystbyer.
Han mener at det ikke er ne trivelig arbeid å måtte fly rundt og rydde opp etter søppel som ikke engang er kastet over sjøen i Norge. Strømningene i vannet fører nemlig søppelet opp i Oslofjorden, og spesielt sydvendte strender er utsatt, kan Robbie Mathiesen fortelle. Han er ofte ute med kajakken og ser forsøplingen på nært hold.
– Jeg ser alt mulig rart av søppel, spesielt i sydvestvendte bukter. Taustumper, plastflasker, melkekartonger, fiskegarnrester. Alt mulig. Og det forsvinner ikke.
Sikrer godt
Fiskerne på sin side er ikke enige i at de står for mesteparten av forsøplingen. Jan Gunnarsen i Norges Fiskarlag mener lasten er godt og forsvarlig sikret.
– Dessuten har vi ikke mye søppel om bord i det hele tatt. Langs den norske kysten må vi binde den ekstra godt fast på grunn av vær og vind, spesielt også med tanke på at om det skulle falle av kan det gå rett i propellen. Det kan være direkte farlig, forteller han.
Eivind Børresen mener allikevel at nå er det på tide at Norge deler ut oppstrammere for å få bukt med problemet.
– Jeg mener nå at vi vet nok om dette til å kunne adressere myndigheter og nøringsliv i nabolanda våre. Det er urimelig at vi skal bruke så mye ressurser på å rydde på i andres søppel, avslutter han.