– Vi fikk aldri sagt ordentlig farvel

– Jeg lå i bungalowen og hørte at folk løp og skrek utenfor. Før jeg rakk å gjøre noe som helst så knuste alt rundt meg.

Patrick Hjemgård snakker om marerittet i Thailand for 10 år siden. 26. desember 2004 var mamma Hanne og pappa Lennart i resepsjonen for å sjekke ut av hotellet.

– Mamma har fortalt at de var på vei ned til bungalowen for å redde meg. Hun mener at pappa rakk helt ned og sto rett utenfor da han ble tatt av bølgene, forteller Patrick.

• Les også: Tsunamien ti år etter: Dette skjedde

Fikk beskjed om at faren levde

Anslagsvis 4000 nordmenn befant seg i områdene som ble rammet. I den første tiden etter katastrofen, som tok livet av over 220.000 mennesker i landene rundt Indiahavet, fikk familien Hjemgård melding fra politiet om at pappa Lennart var i live.

Meldingen viste seg å ikke stemme.

– Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det. Jeg husker alt jeg opplevde der nede, det er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Vi fikk mye feilinformasjon om at pappa levde. Det var tungt, sier Patrick.

Lennart Hjemgård ble senere funnet død på nyttårsaften i et område kalt Det Kinesiske Tempelet i Krabi.

– Det er savnet som er sterkest. Vi fikk aldri sagt farvel på en ordentlig måte, han ble bare revet fort vekk. Sårene har aldri blitt leget, forteller sønnen ti år etter.

• Les også: Mistet sønnen (4) i tsunamien: – Jeg ser på treet der han forsvant hver dag

Reiser tilbake

Søndag 21. desember i år satt familien seg på flyet til Thailand. Patrick og moren har med seg resten av familien, og skal reise samme rute som de gjorde for 10 år siden. Fra Krabi, Ao Nang og så videre ut til Phi Phi-øyene.

Der skal de ha en minneseremoni andre juledag.

– Det ripper opp noen sår. Men jeg føler fortsatt at det er noe av pappa der nede. Nå skal vi ha med familien ned, slik at vi kan fortelle og vise dem ordentlig hva som skjedde, også skal vi prøve å ha en fin ferie etterpå.

- Hvordan har du blitt preget av det du opplevde?

– De sier at jeg oppførte meg som en voksen mann, som hjalp til og stilte opp for andre der nede. Men da jeg kom hjem var det som om jeg var 10 år. Jeg har slitt mye, det har jeg, forteller Patrick og legger til:

– Nå er jeg veldig mye mer familiekjær enn hva jeg var før. Jeg blir veldig knyttet til dem jeg er glad i. Jeg tar mer vare på familien min nå, den går foran alt, avslutter han.

• Les også: Mistet datteren i tsunamien: – UDs håndtering var forferdelig
• Les også: Jan Petersen: – Noe av tsunamikritikken var i overkant hard