Hopp til innhold

– Skolene må tilpasse seg markedet

– Skolene må tilpasse yrkesutdanning etter behovet i markedet. Det vil gjøre det lettere for ungdom å få læreplass, mener bransjeorganisasjon.

Terje Beck

Ved NELFO's kontor i Sarpsborg er det også plasser hvor lærlinger kan ta fagprøve. Terje Beck, regionsjef for NELFO i Østfold mener spesielt to faktorer kan gi bedre utdanning innen bransjen. Riktig dimensjonering i forhold til etterspørselen og bedre formidling av lærlinger.

Foto: Jon Gimmingsrud / NRK

– De videregående skolene må bli flinkere til å ta inn riktig antall elever på de forskjellige linjene. Det sier Terje Beck regionsjef i NELFO Østfold, bransjeforeningen for EL- og IT-bedrifter.

Riktig dimensjonering

Nesten halvparten av ungdommene som gikk ut andre år på yrkesutdanning i fylket, mangler læreplass. Ved inngangen på året var Østfold landets dårligste fylke i å tilby læreplass. I høst er det litt bedre. Østfold er tredje dårligst i landet. Fortsatt er det bare 57 prosent av elevene som har fått læreplass.

Beck mener det er noen viktige ting som bør endres for å gjøre noe med problemet.

– Det ene er å dimensjonere riktig i forhold til hva bransjen og markedet trenger. Det må vi ha fokus på hvert eneste år. Det er ikke viktig at man skal tilfredsstille kompetansen og lærerne på skolen, men man må utdanne ungdommer så de får seg jobb etterpå. Det er første prioritet, sier Beck.

Bedre formidling

Han jobber med å få elektrolærlinger ut i bedriftene, men mener at fylkeskommunen også bør gjøre mer med formidlingen av lærlinger til den enkelte bedrift.

– Det som er satt i gang på Inspiria med kampanje for å velge yrkesfag, er bra. Her har både bedrifter og ungdom kommet med. Men i tillegg til det så må en jobbe utover høsten med direktekontakt med bedrifter for å få dem til å ta inn lærlinger, fortsetter Beck.

Praksisplasser

Det siste punktet han trekker fram er de som står igjen uten læreplass etter alle forsøk. Det vil alltid være noen som står igjen og da har fylkeskommunen plikt til å gi dem et tilbud som blir alternativ VG3 i skole.

– Slik det er praktisert i Østfold så bruker man næringslivet som praksisplasser. Og der bruker man også noen bedrifter som kunne vært lærebedrifter. På den måten så opptar ordningen læreplasser. Jeg mener at en bedrift som har en ungdom i praksis i flere måneder, kanskje år, heller kunne tatt vedkommende inn i normal lære. Også bedrifter som ikke er kvalifisert som lærebedrifter brukes i denne praksisen og det er jeg litt bekymret over, avslutter Beck.