Quick, som nå kaller seg Sture Ragnar Bergwall, er tidligere dømt for drapet på den norske niåringen Therese Johannessen fra Drammen i juli 1988 ved Hærland kirke i Eidsberg.
Biter funnet ved Ringen-tjernet
Under etterforskninga mot Quick pekte han ut stedet der han hevdet at liket av ni-åringen var blitt brent.
Det ble funnet små biter ved Ringen-tjernet i Marker i Østfold som ble hevdet å være organisk materiale. Dette viste seg imidlertid å være tråd og lim. Ringentjernet ble tømt i forbindelse med etterforskningen.
(saken fortsetter under videoen)
Quick har tilstått både dette og over 20 andre drap.
I et fjernsynsintervju i 2008 trakk han tilbake tilståelsene, og den svenske 59-åringen har siden lykkes med å få gjenopptatt saken om drapet på en israelsk turist i Sverige i 1988.
Nye analyser
Tirsdag leverte Quicks advokat Tomas Olsson en begjæring til Svea hovratt, tilsvarende lagmannsretten, om gjenopptak av saken om drapet på Therese Johannesen.
I begjæringen vises det blant annet til nye rettsmedisinske analyser av det som tidligere ble hevdet å være beinrester fra en liten jente. Disse ble funnet på stedet der Quick hevdet å ha lemlestet og skjult Therese Johannesen.
Statens kriminaltekniska laboratorium (SKL) i Sverige konkluderte tidligere i år med at det ikke dreide seg om beinrester. Olsson mener at dette taler til Quicks fordel, og at han derfor må frikjennes for drapet på Therese. Ikke avgjørende.
Påtalemyndigheten i Sverige avviser at beinrestene sto sentralt under rettssaken mot Quick. Dette var noe domstolen ikke la vekt på, sa statsadvokat Björn
Ericson tidligere i år.
Hedemora hovratt fant det heller ikke bevist at de antatte beinrestene stammet fra Therese og bygde derfor ikke domfellelsen på dette.
Domstolen la derimot stor vekt på at Quick hadde inngående kjennskap både til den norske niåringen og til stedet hun ble bortført fra. Under avhør fortalte blant annet Quick at jenta hadde eksem på innsiden av den ene armen, noe ikke engang politiet var kjent med. Opplysningen ble senere bekreftet av Thereses mor.
Nøyaktig skildring
Quick beskrev under avhør også byggearbeidet som pågikk på lekeplassen Therese ble bortført fra.
Med Thomas Quicks beskrivelse av detaljer om dette området, noen av dem unike for den tiden da det skjedde, kan det ikke forholde seg annerledes enn at Thomas Quick var der på tidspunktet da Therese forsvant, eller nært opptil Thereses forsvinning, het det i dommen.
Retten viser også til Quicks beskrivelse av plassen rundt Hærland kirke, der han sier at han drepte den norske niåringen, og Ørjeskogen, der han sier at han lemlestet og skjulte henne.
Var på jobben
I begjæringen om gjenopptak hevder Quick at han var på jobb utenfor Falun den dagen Therese forsvant.
Quick drev på den tiden en kiosk sammen med en kvinne, og de to delte på å ta morgen- og kveldsskiftet i kiosken.
Den som hadde kveldsskiftet førte kassabeholdningen inn i en dagbok, og etterforskningen har tidligere avdekket at det var kvinnen som gjorde dette denne dagen.
Quick hevder nå at det likevel var han som var på jobb, men at han ved en feil skrev kassabeholdningen inn under juni i stedet for juli. Da kompanjongen oppdaget dette, førte hun ifølge Quick beløpet inn på riktig sted under egen ignatur.
Les også:
