Halvparten av lærerne mener de gjør for lite for elever med spesielle behov

– Vi vet veldig ofte hva som skal til for å hjelpe dem, men får ikke gjort det. Det er en håpløs situasjon, sier Anne Margrethe Madtsen, som er lærer i en tredjeklasse på Stord.

Etter 14 år som lærer, kjenner hun seg godt igjen i den utilstrekkeligheten mange lærere uttrykker i en fersk undersøkelse.

Der har Utdanningsforbundet spurt medlemmene fra hele landet om i hvilken grad de mener elever med spesielle behov for ekstra oppfølging får et godt nok tilbud.

Halvparten av de 2100 lærerne som deltok svarte «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt».

– Helt uakseptabelt

Forrige uke avslørte NRK at mer enn 1,3 millioner timer med planlagt spesialundervisning ikke ble gjennomført sist skoleår.

Det fikk flere politikere på Stortinget til å reagere. Høyres Jan Tore Sanner kaller det «helt uakseptabelt».

Abid Raja fra Venstre sendte umiddelbart et spørsmål til kunnskapsministeren. Han spør hva hun vil gjøre for at elever som har blitt lovet spesialundervisning skal få det de har krav på.

SVs Freddy Øvstegård har også stilt spørsmål til statsråden. Han vil også jobbe for å få inn endringer i opplæringsloven når dette skal diskuteres i Stortinget denne våren.

– Lovverket i dag er ikke tydelig på hva som skjer når rettigheter blir brutt. Derfor bør det i det minste komme krav om å ta igjen tapte timer, sier Øvstegård.

Sykdom skaper trøbbel

Anne Margrethe Madtsen forteller at skolen hennes har gode planer for undervisningen. Blant annet skal ekstra voksne være i klasserommet for å hjelpe enkelte av elevene.

Det gjelder både de som har fått vedtak om spesialundervisning, men også elever i 1.-3.-klasse som trenger ekstra støtte for å unngå å havne på etterskudd.

Problemet oppstår ifølge Madtsen når en ansatt på skolen blir syk. Da flyttes ofte den ekstra læreren for i stedet å være vikar i en helt annen klasse.

Da NRK spurte landets rektorer hvorfor spesialundervisning ikke ble gjennomført etter planen, svarte 90 prosent at sykdom blant ansatte var forklaringen.

Rektor Anita Eriksen på skolen der Madtsen jobber sier det har vært mer utfordrende å finne løsninger ved sykdom i år enn det har vært tidligere. Derfor forstår hun Madtsens beskrivelse av arbeidshverdagen.

– Enorm stolthet

Madtsen merker godt den lave grunnbemanningen. Hun mener det er elevene som har behov for ekstra hjelp som gang etter gang blir ofre for dette.

Når hun står foran klassen og forklarer noe, vet hun at det kanskje er fem elever som ikke henger med. Løsningen er en voksen som forklarer en ekstra gang ved pulten.

Men når læreren som skulle hjulpet til er borte, kan hun selv gå hjem fra jobb og føle på håpløshet over ikke å ha strukket til.

– Det går ut over elevene, og det går på samvittigheten til lærerne. Vi legger enorm stolthet i jobben vi gjør. Men så føler man ikke at man strekker til, sier hun.

– Stort ansvar

Madtsen understreker at hun ikke vil rette noen kritikk verken mot ledelsen på sin egen skole eller sin egen hjemkommune. Hun mener derimot situasjonen hun beskriver viser hvordan lærere mange steder i landet har det på jobb.

Hun får støtte av Ida Næss Hjetland i sentralstyret til Utdanningsforbundet.

– Det ligger et stort ansvar på den enkelte lærer. Vår bekymring er at læreren i klasserommet blir stående med ansvaret alene. Dette er et systemproblem, sier Hjetland.

Hun ser behovet for at hver enkelt skole og kommune får bedre oversikt over hva som faktisk er blitt gitt av spesialundervisning.

Samtidig advarer hun mot å innføre et system som ender med at allerede pressede lærere får ytterligere oppgaver med å rapportere.

Hun mener at dersom kommunene skaffer oversikt over hvor mye av den planlagte spesialundervisningen som er gjennomført, vil det også bli tydeligere hva som skal til for å løse problemet.

– Da må både nasjonale og lokale myndighetene ta mer ansvar enn de gjør i dag. For å gjøre dette systemet mindre sårbart, trengs det flere lærere og et mer tilgjengelig støttesystem. Dette er individuelle rettigheter som enkelte elever har behov for, og hvor det får store konsekvenser når man ikke får disse rettighetene oppfylt, sier Hjetland.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har så langt ikke besvart spørsmålene fra Raja og Øvstegård. Forrige uke sa statssekretær Sindre Lysø til NRK at det er alvorlig at så mange elever ikke får undervisningen de har krav på, men at det er kommunenes ansvar å gjennomføre spesialundervisningen.

Han ville ikke røpe hvilke lovendringer regjeringen planlegger når de legger frem ny opplæringslov senere denne våren.