– Tenker oss godt om før vi gjør noe dumt

– Bare kom inn, jeg har satt på litt kaffe, smiler Elisabeth Bill, og viser oss inn i stua hvor naboene Freddy Harlem og Thomas Høve har tatt plass i sofaen.

Alle tre kan fortelle en helt spesiell historie om hvordan de har kjempet utallige kamper for å bli rusfrie, men for første gang føler de har alt å miste ved å sprekke.

– Har kommet meg tilbake til et normalt liv

Vi er på besøk i et nyoppusset hus med fire leiligheter midt i Sarpsborg sentrum. De som bor her får leie på strenge betingelser.

– Her får vi ikke røre noen form for rus, da må vi rett ut. I tillegg må vi enten ha jobb, gå på skole eller ha andre aktiviteter å fylle dagene våre med, forteller Elisabeth Bill.

Elisabeth har ingen problemer med å fylle dagene. Hun går på skole for å bli kokk, i tillegg til å være en flittig bruker av treningsstudio i nabolaget.

Slik var det ikke for over ett år siden. Da var hun en rusmisbruker som kun hadde et mål for øyet, å bli rusfri.

Etter et sykehusopphold fikk hun høre at det var en ledig leilighet til henne i huset som i kommunepapirene heter Rusfri bolig.

• LES: Iselin (19): – Jeg trodde de tullet med meg

Huset er det eneste i sitt slag her i landet og er et pilotprosjekt som blant annet Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (Rio) har vært pådriver for.

I tillegg til strenge krav til dem som bor i huset, er det tett oppfølging fra kommunen. For å få innpass i huset, må de som søker ha topp motivasjon og virkelig ha lyst til å bli rusfrie. Til gjengjeld har de to kontaktpersoner som kan ringes hele døgnet.

For Elisabeth har det å få innpass i huset, snudd livet på hodet.

– Jeg har kommet meg tilbake til et normalt liv, jeg har begynt på skolen igjen og ikke minst har det hjulpet meg til å bli trygg på meg selv. Det er trygt å bo her og jeg har et kjempebra liv.

Elisabeth har vært rusfri i 13 måneder og hun forteller at hun både var, og er utrolig motivert.

– Man må ville bli rusfri selv og jeg vil ikke tilbake til den gamle dritten. Alle vi som bor her har vært langt nede, men jeg hadde et ønske om å bli normal igjen, forteller hun.

Noe av det viktigste er at noen faktisk har stolt på henne.

– Jeg er gitt en sjanse og jeg har tatt den. Nå vet jeg at jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det og jeg vet at de stoler på meg.

– Jeg hadde nådd bunnen

Freddy Harlem har bodd i huset i to år og han stortrives i det grå huset i sentrum.

– Jeg hadde lenge prøvd å bli rusfri og hadde nådd bunnen, men visste ikke helt hvordan jeg skulle klare å leve et rusfritt liv. Alt hadde gått på trynet da jeg fikk hjelp og leilighet.

Han forteller at han var bekymret for å flytte tilbake til Sarpsborg etter å ha forlatt rusmiljøet i Bergen.

– Heldigvis har jeg følt meg trygg her fra dag en. Her tar vi vare på hverandre og hjelper hverandre når ting er vanskelige. Det er en vesentlig faktor for at det har gått så bra med meg.

Etter å ha vært i et tilkallings-vikariat siden i fjor sommer, er han nå på jakt etter full jobb og er en aktiv jobbsøker om dagen.

– Nå skriver jeg cv og søknader og har fått tilbake troen på meg selv. Jeg hadde liten tro på meg selv og følte meg lite samfunnsnyttig. Nå vil jeg bare jobbe og har endelig funnet en annen måte å leve på, smiler han.

Også han har prøvd mange forskjellige behandlingsmåter og har blandt annet vært på institusjon.

– Det som slår meg er hvor lett det har vært denne gangen, sier han.

Thomas Høve nikker gjenkjennende. Han er den ferskeste i huset, men ble tatt i mot med åpne armer. De spiser ofte mat sammen og hjelper hverandre i hverdagen.

– Rett ut

Thomas kom fra institusjon og inn i huset. Han fyller dagene med trening og jobber frivillig på treningsstudio. Drømmen er å bli personlig trener eller gymlærer.

– Jeg trives med å ha noe fast å gå til, smiler han.

Han mener at grunnen til at de har klart seg så bra, er at de virkelig har ønsket det.

• LES: Tre uker på båt skal gjøre Deborah rusfri

– I tillegg er det viktig at vi får hjelp og støtte. Noen klarer alt selv, men andre trenger litt mer hjelp. Forskjellen på før og nå for meg er at dette tilbudet gjør at en tenker seg litt mer om. At vi tenker oss godt om før vi gjør noe dumt.

Han forteller at det å bo i Rusfri bolig, gjør at de også kan dele vonde tanker med hverandre.

– Alt er så mye lettere hvis man snakker høyt om ting. Veldig mye lettere. Enten jeg snakker med naboene eller kontaktpersonene våre. Vi vet så veldig godt konsekvensene av å sprekke. Da er det rett ut. Før kunne jeg bare ruse meg i egen leilighet, det kan jeg ikke nå. Gjør jeg noe dumt nå, så får det konsekvenser.

– Enorm interesse

Rådgiver ved boligformidlingen i Sarpsborg, Øyvind Arntzen, er en av to som holder i Rusfri bolig-prosjektet. Han har vært rusmisbruker selv og har i en årrekke kjempet for at det offentlige skal stille krav til rusmisbrukere.

Huset ble kjøpt og pusset opp i 2010 takket være støtte fra Husbanken og Kommunenes interesseorganisasjon, KS. Totalt har åtte personer bodd der. Tre har fått seg egne boliger, fire bor der fortsatt og en er på kjøret.

Arntzen forteller at hele ideen er å ha en ettervernsbolig for dem som kommer fra rusmestringsenhet enten i fengsel eller institusjon.

– Vi er tilgjengelige 24 timer i døgnet og til å begynne med har de tett oppfølging, men etter hvert kan vi slippe mer og mer opp. Vi følger med på at de ikke isolerer seg, sørger for at de kommer seg ut. De kan ikke sitte inne og synes synd på seg selv. Til slutt blir de selvgående, forklarer han.

• LES: – Livsnødvendig for rusavhengige å ha ein heim å snakke om

Det de har brukt mest tid på, er å finne motiverte mennesker, som har en oppegående individuell plan.

– Rusfri bolig blir som et lite borettslag hvor alle er på vei mot samme mål. Da er det viktig at de kan stole på at de er motiverte, derfor har vi vært nøye på hvem vi har valgt.

Han sier videre at det er viktig at kommunen også kan tilby fine leiligheter.

– Vi synes det har vært verdt det at de som har den største motivasjonen, får det beste kommuen har å by på.

– Hva skal til for at andre kommuner skal klare dette?

– Man må ta en penn fatt og skrive til Husbanken. Det finnes midler. Ser man samfunnsøkonomisk på det, koster en rusmisbruker på gata oss 3-3,5 millioner kroner i året. Her har det kostet oss penger å sette huset i stand, men de betaler jo selv leie og dermed ned på lånet.

For å kunne være tilgjengelige for beboerne, har det brukt fleksitid.

– Vi er to som deler på jobben og vi har brukt fleksitid for alt det er verdt.

Han kaller botilbudet en missing link i dagens ettervern.

– Dette skulle vært over alt. Interessen er enorm, jeg har vært invitert land og strand rundt for å fortelle om prosjektet, som i stedet for å havne i en skuff ble en ordinær bolig i kommunen.