Tre uker på båt skal gjøre Deborah rusfri

– Jeg har vært uten rus siden i går, sier Deborah Thorsen, mens hun gnir seg i øynene. De første tegnene på at hun ikke har tatt noen rusmidler er at hun føler seg både trøtt og slapp.

– Kan ikke hoppe av

Hun ble rusmisbruker som 16-åring og nå er hun 26 år. Etter to tidligere forsøk på å bli rusfri, satt hun seg i går på toget fra Stavanger til Sarpsborg for å være med på båttur.

• Se også: På Norges-tur
• Les også: - Still krav til misbrukerne

Siden oppstart har 77 av de 85 som har vært mannskap, vært rusfri ett år etter. Nå kaster den gamle skøyta loss igjen, denne gang med Deborah og 15 andre om bord.

I 2010 dro tidligere rusmisbruker Øyvind Arntzen i gang prosjektet Hav (b) rus på båten M/S Bergvåg. Han mener at alle kan bli rusfri, men at man må jobbe for det selv.

– Jeg håper jeg kommer meg bort fra rusen og blir rusfri. Det er «no way back», sier Deborah.

Hvorfor tror du at dette vil fungere?

– Jeg kan jo ikke hoppe av midt på havet, sier hun.

– På tide å stoppe nå

Om bord på båten må alle ta sin del av oppgavene, alt fra å skure til å lage mat. To ganger har båten vært i Kirkenes, nå venter Færøyene og Shetland.

– Jeg håper jeg nå blir en av dem som blir rusfrie, siden flere har blitt det tidligere, sier hun.

Selv ble Deborah oppfordret til å være med av en ansatt på stedet der hun bor og hun tror det blir viktig å være sammen med folks som vet hva hun må gjennom.

– Det betyr mye og jeg satser på at jeg skal greie det denne gang.

Selv er hun ikke bekymret for abstinenser, men måten hun blir slått helt ut på.

• Les også: Rusrefs fra tidligere rusavhengig
• Les også: – Foreldrene hverdagsliggjør rusproblemene overfor barna

– Jeg blir veldig trøtt og sover mye.

I ti år har hun vært på kjøret og hun forteller at de fire siste årene har vært ekstra tøffe.

– Det er på tide å stoppe nå.

Selv om hun ikke er så båtvant, er hun glad i å være på sjøen.

– Jeg håper jeg ikke blir båtsyk, smiler hun.

Etter tre uker på båt håper hun at hun får plass på et behandlingshjem og at båtturen betyr slutt på speed og hasj.

Må gjøre jobben selv

Initiativtager Øyvind Arntzen medgir at det blir en hard start på avrusingen.

– Ja, men alle må begynne et sted. Du må ta en dag av gangen og hvis du aldri begynner, blir du heller ikke rusfri. Når det sjøer merker de ikke abstinensene, ler han.

Hvorfor fungerer dette?

– De må gjøre det helt selv og blir stilt krav til. I tillegg er det frivillig og ruser de seg er det av på første kai. Så må de selv bestemme hvor lenge de skal være om bord.

Arntzen forteller om et miljø som utvikler seg underveis, hvor alle blir avhengige av hverandre og at alle trår til.

De fleste trives, vi har mange gode samtaler og vi deler erfaring. Både vi som har erfaring og de som ikke har erfaring.

Han er tydelig på at dette ikke er behandling, men rett og slett en jobb.

– Jeg liker å se på båten som et drivhus for tørre kvister. Hvis man vanner kvistene blir de til vakre blomster, og det er jo det vakreste som finnes.

Elisabeth Bill har også mønstret på. Hun har vært rusfri i sju måneder og håper livet om bord vil gi henne ekstra styrke til å stå på videre.

– Jeg gleder meg til å være med og håper det blir en flott tur, smiler hun.

Høydepunktet blir å se oljeplattformene i Nordsjøen, sier hun.

Selv har hun fått i oppgave å jobbe i byssa.