Sa opp etter 24 år som lærer: – Tvunget til å prioritere menneskeskjebner

– Vi er tvunget til å prioritere menneskeskjebner. Du har ikke tid nok til å ta vare på alle sammen. Vi må velge hvem av elevene som trenger hjelp mest.

Fredrik Raae fra Sarpsborg jobbet som lærere i grunnskolen i 24 år. Arbeidsdagen var preget av mye stress og dårlig samvittighet overfor elever han ikke fikk fulgt opp.

I april skiftet han helt yrkesretning.

– Kravstore foreldre, dårlig teknisk utstyr, lite penger og mye tid som går til møter. Det blir også mer og mer rapportering og flere og flere dokumenter som skal fylles ut. Jeg kom til et punkt der jeg tenkte: «Jeg orker ikke mer, jeg».

Nå jobber han som HMS-ansvarlig hos Brødrene Ødegård Maskindrift i Fredrikstad.

Trenger flere yrkesgrupper

Skolesystemet har vært igjennom en rekke endringer og reformer. Raae hevder at alle omorganiseringene i skolen ikke har gitt flere midler.

– Omorganisering betyr jo bare en annen prioritering. Vi får ikke flere ressurser. Vi bare flytter på dem.

Han mener at elevene trenger et bedre lag rundt seg, med flere yrkesgrupper i klasserommet.

– Det er skrevet opp og ned om covid-ungdommen eller covid-barna. Politikere og andre sier at vi må ta vare på dem. Men det er ikke mer helsesøster i skolen likevel. Det er ingen flere miljøarbeidere. Ingen flere fagarbeidere.

Raae er ikke alene om å bytte yrkesvei.

Mats Vestberg fra Sarpsborg jobber nå som bilselger hos Dahles Auto. Frem til mai var også han lærer.

Det som gjorde utslaget for ham, var utfordrende elever.

– Jeg var ganske lei etter tre år med et ganske utfordrende kull. Og da det sist høst kom et nytt kull som også var veldig utfordrende, begynte jeg rett og slett å se etter andre jobber. Vanligvis har det vært noen få vanskelige elever på hvert kull. Men det blir bare flere og flere, sier Vestberg.

Utfordrende elever og kravstore foreldre

Det er ikke bare er elevene som har blitt mer utfordrende. Ifølge Vestberg spiller heller ikke foreldrene like mye på lag som før.

– Hvis du ringer og forteller at den og den eleven har gjort noe, så nekter gjerne foreldrene på det. Noen ber også om bevis. Da blir det selvfølgelig vanskelig å få til en endring, sier Vestberg.

Rektor ved Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg sier at undervisningen har endret seg drastisk de siste 30 årene.

– Før stod læreren og underviste på et visst faglig nivå. Det var på en måte elevens ansvar hva hun eller han fikk ut av det. Det har blitt snudd på huet. Nå er det lærerens ansvar å klare å levere et tilpasset tilbud til hver enkelt elev.

Utfordring i hele landet

I skoleåret 2022/23 var det nesten 637.000 elever i grunnskolen. Samtidig var det drøyt 70.000 lærere, ifølge tall fra Utdanningsforbundet.

Tematikken som de to eks-lærerne tar opp, er langt fra nytt stoff for Mari Bjerke. Hun er leder i Utdanningsforbundet Østfold.

– Vi hører mye av det samme fra våre tillitsvalgte og medlemmer i hele landet. De forteller om en krevende arbeidshverdag og økende andel oppgaver. Det utfordrer den tiden læreren har til kjerneoppgavene sine, som er undervisning.

Hun legger til at det er behov for flere helsesykepleiere og andre yrkesgrupper med sosialfaglig bakgrunn i grunnskolen.

Kunnskapsministeren bekymret

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skriver i en e-post til NRK at hun er enig i at det må ansettes flere yrkesgrupper for å bidra til at lærerne får bruke med tid til undervisning.

Hun er bekymret over flere forhold i skolen.

– Læringen går ned, motivasjon, konsentrasjon og trivsel faller, fraværet øker. Utviklingen i samfunnet fører også til at mange lærere opplever en mer krevende arbeidshverdag, slik også ansatte i flere andre offentlige sektorer opplever.

På nyåret skal regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak for å få flere til å velge lærerutdanning.

Både Fredrik Raae og Mats Vestberg er nøye med å understreke at kritikken ikke retter seg mot ledelsen på de skolene de har jobbet på. Begge berømmer ledelsen for å gjøre det beste ut av situasjonen.