Dette er utgangspunktene for forhandlingene

Høyere lønn og bedre pensjon er stikkord i årets lønnsforhandlinger. Men betyr høyere lønn at man har bedre råd? Og hva er problemene med pensjonsordningen?

Norske penger

Lønnsforhandlingene handler først og fremst om hvor stor lønnsveksten skal være. Men i år er også pensjon en viktig del av forhandlingene.

Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

I årets lønnsoppgjør skal LO blant annet forhandle med NHO om hvor stor lønnsøkningen skal være for de ansatte, AFP-ordningen og forhandlingene om reise, kost og losji.

Lønnen gikk i fjor opp med 2,5 prosent i gjennomsnitt, skriver Fagbladet. Samtidig steg prisene med 1,8 prosent.

Det betyr at nordmenn fikk 0,7 prosent mer å rutte med i 2017, viser den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBU).

For kommuneansatte som i gjennomsnitt tjener 501.800 kroner, betyr det at de fikk 3.425 kroner (før skatt) som de kunne bruke eller spare i fjor til tross for at lønnen økte med 12.250 kroner.

Ådne Cappelen

Leder i Teknisk beregningsutvalg, Ådne Cappelen tror nordmenn vil ha bedre råd ved slutten av året, enn de hadde ved starten av året.

Foto: Hedvig Bjørgum

– Vi anslår at prisveksten vil være på to prosent i år, og dette er noe partene bruker når de skal inn i lønnsforhandlingene. Sånn sett er det en viktig bakgrunnsinfo til oppgjørene, forteller leder Ådne Cappelen i TBU til NRK.

TBU jobber blant annet med å anslå hvor mye prisene vil stige i Norge det neste året. Utregningen blir blant annet brukt i forhandlingene mellom LO og NHO.

Gir utslag i det lange løp

En knapp prosent mer penger å bruke i året virker ikke særlig mye. Men Cappelen forteller at det vil kunne gi store utslag i det lange løp.

– Når man har levd en stund, og sammenligner med hvordan det var for 20–30 år siden, så kan disse små økningene bli til store beløp. Over et helt arbeidsliv utgjør det dramatiske utslag, forteller han.

Blant dem som hadde størst økning i lønn i fjor var ansatte innen finans, i helseforetak og i varehandel. Ansatte i disse bransjene fikk mer penger å bruke, spare eller investere i fjor.

LO har i løpet av de siste årene gått med på at lønnen har økt mindre, forteller førstelektor Theo Schewe i økonomiske fag ved Høgskolen i Østfold. Og selv om dette virker rart, er det en grunn.

– Det er fordi de ønsker å sikre flest mulig jobber, forteller han.

Pensjonen viktig i årets forhandling

Og i år kan det være de går med på en enda lavere lønnsøkning. Grunnen er at årets forhandlinger har hovedfokus på pensjonsordningene.

Målet for LO er at alle som har opparbeidet seg pensjon, skal få den utbetalt. De vil blant annet fjerne reglene om at man må ha jobbet i en bedrift med AFP (avtalefestet pensjon) i syv av de siste ni årene før man fyller 62.

Dette betyr at man kan ha jobbet hele livet i en bedrift med AFP-ordning, bortsett fra de siste syv årene før man blir 62, uten å få den pensjonen man har jobbet for.

De vil også fjerne reglene om at man må jobbe til man er 62 for å få pensjonen.

Ifølge FriFagbevegelse vil 25 prosent av alle 55-åringer som jobber i bedrifter med AFP, ikke få utbetalt den pensjonen de har opparbeidet seg.

– I verste fall kan enkelte, etter er langt yrkesaktivt liv, risikere å få så lite som 45 prosent i pensjon. Alle skjønner at det er ikke et nivå du kan gå av og ha en anstendig pensjon på, har LO-leder Hans Christian Gabrielsen tidligere sagt til NRK.

– Vi kan ikke lage nye generelle ordninger som gjør at det blir mer attraktivt å gå av tidlig, for da har vi ødelagt hele pensjonsreformen. Skal vi komme sliteproblematikken i møte, har man en uføretrygd som er til for dem som faller ut av arbeidslivet, svarte NHO-sjef Kristin Skogen Lund den gang.