– Jeg synes det er viktig å kunne fleipe om det som jeg har gjort mens jeg har vært manisk, da blir det lettere for folk rundt meg også, smiler Stig Mass Andersen fra Fredrikstad.
Han er en av flere tusen her i landet som lever med bipolar lidelse. Om lag én av 100 nordmenn får bipolar lidelse I i løpet av livet, mens man anslår at nesten en halv million har bipolare lidelser.
– Mitt mål er å gjøre det litt kult å være annerledes, og jeg håper mange kan se at det å være manisk også kan være positivt.
Ført bort av politiet
Mass Andersen ble syk i 2007 og har tre tvangsinnleggelser ved psykiatrisk avdeling på Lovisenberg diakonale sykehus.
Verst var det da han trodde han skulle opptre for flere tusen fans. I stedet ble han ført bort av politiet.
Nå er han aktuell med boka «Bipolar superstar», en fiktiv roman om Oliver og Elin. Men, som har mange biografiske trekk til han selv.
– Psykisk sykdom fremstår som et stort mørke og jeg vil ha frem at det ikke nødvendigvis er slik.
Da han ble syk begynte han å blogge om lidelsen sin.
– Det er mye å lære av kreativiteten man opplever når man er manisk. Farger og sansene forsterkes og man forkaster kanskje ikke så lett ideer. Jeg tenker det er viktig i kreative prosesser.
Selv lever han godt med sykdommen sin nå, selv om det har vært en lang vei å gå.
– Jeg turte nesten ikke gå ut, ta buss og hadde angst og depresjon. Jeg prøver å se ting i et større perspektiv og tenke at jeg klarer ting bare jeg tar meg god tid, sier han.
– Gruet meg til å møte venner
Han brenner for det å være annerledes.
– Det er ikke så farlig å være annerledes. Jeg vil egentlig at bipolar lidelse skal bli kult, sier han lattermildt.
Han jobber som kundekonsulent i banken SEB og takker sjefen sin for at han er en del av arbeidslivet.
– Jeg har fått utrolig mye støtte. Både på jobben og privat. Jeg gruet meg til å møte venner etter at jeg hadde vært innlagt, men det hadde jeg ikke trengt, smiler han.
Han tror viktig med støtte av venner og familie.
– Jeg føler jeg får aksept for den jeg er og at vi er på god vei i Norge. Det er mer åpenhet, men det er fortsatt mange tabuer.