Anbar og Lamiae får ikke bli

Lamiae Mrabet (26) var på bryllupsreise i Norge, med sin marokkanske mann. Så fant tollerne på Svinesund 122 kilo hasj i bobilen hans.

Mannen og broren ble dømt til seks års fengsel, Lamiae ble frikjent.

Men ikke før hun hadde sittet 11 måneder i varetekt, deler av tiden høygravid, resten av tiden fratatt samværsrett med sin nyfødte datter Anbar.

Les også: Var 7 uker på vei da hun ble arrestert- frifunnet etter 11 måneder

Etter frifinnelsen satt Lamiae på bar bakke, uten penger og muligheter til å forsørge barnet sitt, helt avhengig av hjelp fra de som forbarmet seg over dem. De to bor nå i enl eilighet i Bergen.

Straffesaken skulle vise seg å bare være første trefning i en utmattende kamp mot det norske statsapparatet. Foreløpig siste salve fra staten er UDI's vedtak den 18. september, der Lamiae gis frist fram til 9. oktober med å frivillig forlate Norge, eller klage på UDI's vedtak.

UDI har så langt ikke svart på NRK Østfolds gjentatte henvendelser.

Støtte fra flere

Flere offentlige personer, advokater og blant annet Østfolds Høyres toppkandidat til det nye Stortinget Ingjerd Schou, har tidligere talt Lamiae's sak.

– Et nyfødt barn skal være sammen med mor, det er et overordnet prinsipp. Det ligger i FNs konvensjoner og det ligger til grunn for menneskerettighetene, sa Schou da, og konkluderte med at staten Norge har forbrutt seg mot Lamiaes menneskerettigheter.

Les også: - Lamiae er utsatt for brudd på menneskerettighetene

Er du ikke millionær, kan du ikke slåss mot staten

I dag er det Lamiae's advokat Jon Wessel-Aas, som ikke bare lover at her skal det klages. Samtidig retter han sterke anklager mot det han oppfatter nærmest som systemisk feighet og bevisst ansvarspulverisering i statsapparatet.

- Denne saken illustrerer et problem som Norge har med menneskerettighetene.

- I et menneskerettslig perspektiv, så er det staten Norge som er ansvarlig for alle handlinger til alle organer til stat og kommune i hele Norge. Men når Lamiae skal klage over det hun har blitt utsatt for, må hun klage til utallige forskjellige og uavhengige instanser, som hver for seg ikke er villige til å ta ansvar for noe som helst.

- Jeg har ikke noe mer tro på den kommende regjering for den saks skyld, fortsetter advokaten.

- Men den sittende regjeringen har eksplisitt avvist behovet for dette, og dette er en av nange saker som illustrerer at det er helt illusorisk at ressurssvake mennesker som Lamie overhodet kan håndheve sine egne menneskerettigheter.

- Du må jo være millionær for å kunne gjøre det, sier Wessel-Aas.

Degradert som menneskerettsnasjon

Et symptom på situasjonen, ifølge Wessel-Aas, er det som har skjedd med Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter, noe en FN-nasjon som Norge skal ha til å overvåke brudd på menneskerettigheter.

Regjeringens nettside om denne institusjonen har forøvrig ikke blitt oppdatert siden desember 2012: Om Nasjonal institusjon for menneskerettigheter - regjeringen.no

Norge var en 'A-nasjon' i denne sammenhengen, men i fjor ble vi nedgradert.

Fordi, slik Wessel-Aas ser det, myndighetene aldri har vært villige til å finansiere eller innrette institusjonen slik at den skulle utgjøre noen som helst kraft.

- Det er debatt om hvordan skal dette se ut i fremtiden, og dette er nå en reell maktkamp mellom myndighetene og det sivile samfunn. Staten ønsker ikke en sterk menneskerettighetsinstitusjon med mandat til virkelig å kritisere regjeringen eller å gripe inn i enkeltsaker, sier advokaten.

Går rettens vei om nødvendig

Går det ikke Lamiae's vei i Utlendingsnemnda heller, er Wessel-Aas rede til å ta saken til retten.

- Vi kommer selvfølgelig til å klage til Utlendingsnemnda. Og hvis ikke UNE heller tar sitt ansvar, og tar stilling til i hvilken grad den norske stat har ansvar for den situasjonen hun har havnet i, så vil vi vurdere å gå videre til domstolene, og den europeiske menneskerettighetsdomstilen i Europa.

- Men dette vil være dyrt. Dette er en kvinne helt uten midler. Hvordan får dere dette til?

- Det er også noe av problemet her. Staten har etterlatt henne i denne situasjonen. Hun har vært helt avhengig av å ha gode hjelpere her i det sivile samfunn som har stilt opp for henne gratis. Vi har heller ikke tatt oss nevneverdig betalt for dette. Og uten den hjelpen, så vet jeg egentlig ikke hva som hadde skjedd.