– Innerst inne vil jeg alltid være iraker, men jeg kommer aldri til å dra tilbake, sier doktor Nezar Raouf til NRK.
Han var militærlege i den irakiske hæren under Saddam Hussein, og kom til Norge som flyktning tidlig på 90-tallet. Nå bor hjertespesialisten i Fredrikstad, og jobber ved Sykehuset Østfold.
Rystes av nyhetene
Nezar Raouf kom til Norge som flyktning tidlig på 90-tallet.
Foto: Margret Helland / NRKNezar håpet at USA i sin tid skulle bringe demokrati til Irak, men nå har islamistgruppen IS tatt over store deler av hjemlandet hans.
– Jeg ble totalt knust. Jeg skjønte ikke at dette kunne skje, og har fortsatt litt trøbbel med å forstå bakgrunnen for det, sier han.
Nyhetene fra Midtøsten ryster hele verden, og ikke minst eksil- irakere.
– Jeg tror ingen i verden ønsker å leve under de forholdene som gruppen ISIS reklamerer for, sier Nezar.
Kjenner ikke igjen hjemlandet
Etter dagens arbeid venter middag med kona Mayada Ali, og et vennepar fra hjemlandet. Nezar og Mayada er muslimer, vennene Waleed Ghanima og Lamya Garabet er kristne – alle fire er leger.
Rundt middagsbordet går praten om situasjonen i dagens Irak.
– Det er ingen som har et svar på hva som er det beste utfallet, sier Nezar.
Det flerkulturelle Irak de kjente fra Bagdad er i kaos. Samfunnet med rom for minoriteter er i fritt fall.
– Plutselig går alt i oppløsning, man mister tillit til naboen sin, folk blir drept ydmyket på den verste måte, sier Waleed Ghanima.
Lamya Garabet skulle ønske hun kunne gjøre mer for sine landsmenn i Irak
Foto: Margret Helland / NRK– Det har ikke bare rammet kristne, men det rammer hele den irakiske mosaikken. Det er ingen som har blitt spart, fortsetter Nezar.
Sterk kontrast
Konflikten har splittet kristne og muslimer i Irak, men ikke i Fredrikstad.
– Vårt vennskap synes jeg ikke er påvirket i det hele tatt, men forsterket etter det som er skjedd i Irak, sier Mayada Ali.
Livene til de to venneparene står i sterk kontrast til det landsmennene opplever i fødelandet.
– Jeg har dårlig samvittighet. Det er synd at vi ikke klarer å hjelpe direkte, på en måte, sier Lamya Garabet.
Venninnen Mayada forteller at dette er et tema de snakker mye om når de møtes.
– Det er den humanitære delen som er den første man ønsker å bidra med, blant annet gjennom å være lege.
