Skjærgårdstjenesten regner med å finne dobbelt så mye søppel i skjærgården i år sammenlignet med i fjor.
Anne Lise Bekken i Oslofjordens Friluftsråd sorterer og teller søppel for å finne ut hva som finner veien til strendene.
– Masse korker, haglpatroner, deler av ballonger og godteripapir. Det er mest av taufragmenter og plastbiter i forskjellige fasonger. Totalt sett er det kanskje 95 prosent plast.
Tusenvis av q-tips
Veldig mye av plasten har folk kastet i toalettet, sukker leder for Skjærgårdstjenesten, Eivind Børresen.
Det er særlig ett produkt som går igjen, og som irriterer ham grønn.
– Folk kan slutte å hive q-tips i dass. Det ender opp ute på øyene her ute og overalt. Det er tusenvis av dem.
Hvis du har en uvane med å bruke doen som søppelbøtte, kan det hende at avfallet ditt ender opp på bordet til Anne Lise og Eivind.
– Du vil ikke tro hva vi finner. Her har vi flere brukte kondomer, bind og truseinnlegg. Man kommer veldig tett på folk.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under)
Flere melder seg til å rydde
Fuglene og livet under vann får i seg masse plastrester. På det som kan ha vært en melkedunk i plast er det merker som bekymrer Anne Lise Bekken.
– Her ser man at det har vært noen og spist på den. Man kan se tydelige spor etter tennene.
Mye av søppelet er rester av fiskeredskap. Endret materialbruk har gjort søppelmengden større og mer varig.
– Alt er stort sett plast. Det er lite av naturtau, noe som er synd, for det brytes ned fortere. Plasttau kan bruke flere hundre år på å brytes ned.
Men med mer søppel er det mer hjelp å få og flere melder seg på for å rydde strendene, forteller Eivind Børresen.
– Det er en fin aktivitet. Det er mange som koser seg med det å rydde. Man får mosjon og frisk luft.
- LES OGSÅ: