Kunst, kringle og kontrovers

På plenen utenfor Alby Gods står en stor skulptur av kunstneren Tone Vigeland. I motlyset fra vårsola ser man silhuettene av kravlende barn. De klatrer opp og sklir ned. Bruker kunsten som rutsjebane. Man hører de ler mens en mann i svart halv-lang frakk går mot dem.

– Er dere sikre på at dere får lov til å leke her, spør han.

Han venter ikke på svar.

– Det er klart dere får det, smiler han til dem.

Dag Aak Sveinar er direktør for Galleri F15 og viser frem gressplenen rundt skulpturen. Eller mangelen på gress. Dette er ikke de første barna som ikke får kjeft for å klatre.

Se tv-reportasje fra Lørdagsrevyen nederst i saken.

Debatt fra første stund

Men det har vært mye kjefting her. Helt siden de danske brødrene Lars og Niels Brandstrup starta galleriet har det vært kjeft å få.

De var forut for sin tid når det kom til kunst og ville ikke bare være et pent sted med pene ting. Brukskunsten var viktig, så også samtidskunsten.

– De hadde en egen avis som het F15 Kontakt, og allerede fra første utgave ble det hard og heftig debatt. Det var ikke bare kunsten i seg selv som var i fokus, men også kunstens plass i samfunnet, forteller dagens direktør.

Ble beskyldt for vandalisme

Mellom Vigeland-skulpturen og godset forteller han om grøfta som nærmest delte plenen i to i 2008. Anders Dahl Monsens installasjon skulle illudere en meteoritt som hadde landet på plenen og nesten truffet godset.

– Vi sa jo ikke hva det var, og da vi først fortalte at det var kunst, så ble jo mange kjempesinte.

Av folk som gikk tur i området, ble det kalt vandalisme.

Kunstgrøfta var bare en av mange verk som har skapt debatt. En annen utstilling som ble for sterk kost for noen, var Per Christian Browns utstilling om nazisme, homofili og synd. En Frp-politiker mente verkene ikke hørte hjemme i et turområde. Mange av de mest omtalte utstillingene ble dog ønsket tilbake da galleriet hadde sin førtiårs-utstilling i 2006 .

Bohemske tider

Femti år med kontrovers, men også mye glede - ikke minst for dem som jobba på galleriet.

– Hver dag var forskjellig. Hver dag var det nye ting som skjedde, nye kunstnere som kom innom.

Turid Greaker Pedersen (74) har hatt Galleri F15 som arbeidsplass i nesten førti år. Hun begynte da brødrene Brandstrup fortsatt styrte sammen med konene sine.

– Det var netter vi alle satt på grovkjøkkenet for å blande klister eller få ferdig F15 Kontakt. Vi dro lasset sammen, og vi var som en familie.

Pedersen var kontorsjef og jobbet for en rekke direktører opp gjennom årene. For henne, som var forholdsvis ung og uerfaren da hun begynte i jobben, var det som et eventyr.

– Festene varte gjerne litt lenger. Var det vernissasje, så fortsatte festen ut i de små timer. Det var nok litt mer bohemsk den gangen, i forhold til hvordan det er i dag, sier Pedersen.

Galleri F15 fikk navnet sitt fra adressen hvor galleriet holdt til det første året. Det startet i Fossen 15 i sentrum av Moss, men da vinden tok taket etter ett års drift, flyttet de ut til Jeløy og Alby Gods. Omgitt av et vakkert naturlandskap i Søndre Jeløy landskapsvernområde holder galleriet til på den eldste gården på Jeløy, med røtter tilbake til vikingtiden.

Hovedbygningen ble bygget slik den er i dag etter en brann i 1866, og gården har vært eid av kommunen siden 1963. Den siste private eieren var skipsreder Biørn Biørnstad. I dag leier Galleri F15 kun hovedbygningen, mens Fylkesmannen i Østfold disponerer stabburet. Jorden er forpaktet bort.

Galleriet ble etterhvert en av de største og viktigste arenaene for samtidskunst i Norden og et sted kunstfolket har holdt øye med i alle år. Å få stille ut her var viktig for alle som ville noe med kunsten sin.

Gjennombrudd med korsfestet rotte

I 1997 kom da 32 år gamle Morten Viskum til Jeløy. Han var nyutdanna kunststudent, men allerede et navn i kunsten etter at han plasserte ut olivenglass med rottefostre i tjue butikker rundt om i landet. Til Galleri F15 kom han med utstillingen «Kjærlighet fra Gud», som blant annet inneholdt et gigantisk fotografi av en korsfestet rotte.

– Hele karrieren min er bygget sten for sten, og dette var en viktig sten, sier Morten Viskum i dag.

Han er tilbake på Jeløy på invitasjon fra NRK. Med seg i en plaspose har han et innrammet fotografi av fotografiet han stilte ut i 1997.

– Alle ville ha det bildet. Det ble kjøpt av Norsk Kulturråd og endte på Nord-Norsk Kunstmuseum. Det var stort for meg, husker Viskum nesten tjue år senere.

Nå driver Viskum Vestfossen Kunstlaboratorium på Øvre Eiker i Buskerud. Også det et sted for samtidskunst. Og selv om de ikke konkurrerer med Galleri F15 på kunsten, så hadde det vært vanskelig å slå omgivelsene på Alby.

– Dette stedet er unikt med sjøen og området det ligger i.

Også har dere kanskje ikke kringle?

– Nei, men vi har en veldig god ostekake, sier Viskum og ler.

Kringletradisjon

For det er ikke til å stikke under stol. En stor del av opplevelsen om å komme til Moss, Jeløy, Alby og Galleri F15 er Albykringla. Oppskrifta er hemmelig, og navnet er det tatt patent på. For folk i Moss og besøkende har den alltid vært der og har vært en selvfølgelig bestilling i kafeen i alle år.

Både dagens direktør og den pensjonerte kontorsjefen har spist sin andel av den sagnomsuste kringla, til den grad at de har måttet innføre begrensninger på seg selv.

– Men det er vanskelig når du både lukter og ser den hver dag, sier Pedersen og ler.

I kafeen på Alby står kunstner Morten Viskum og direktør Dag Aak Sveinar og venter. Om tre minutter åpner kafeen, og kringlelukta har for lengst spredt seg ut i lokalet. Til nå har diskusjonen dem imellom handlet om kunst. Nå går praten om krem eller is oppå den varme kringla. For noen ganger må kunst bare være kunst, og kringle må spises. Jubileum eller ei.

Se tv-reportasjen fra Lørdagsrevyen 23. april 2016: