Gaupefamilien på Langedrag. Moren heter Ingrid og er seks år. I juni ble Irja og Iben født.
Foto: Morten W. Røkeberg / NRKGjør rovdyr trygge
TUNHOVD (NRK): 20 centimeter unna sitter gaupemoren og titter på deg. En får veldig lyst til å strekke hånden bort for å klappe, men det er før du kommer på de fem centimeter lange klørne som du ikke ser.
Den seks år gamle gaupen Ingrid knurrer litt bare noen få centimeter fra hånden til dyretrener Gro Saugerud som sitter på kne. Rett ved hånden, i en hvit plastbøtte, er en av mange kjøttbiter som går med i løpet av en dag.
– Du kan ikke få det fra hånden. Jeg legger det ned på bakken her, sier Saugerud, og ser inn i noen store svarte øyne før hun legger kjøttstykket ned på bakken rett ved sitt eget lår. Ingrid strekker hals, og kjøttstykket er borte etter noen få sekunder.
Les også:
Ekte kjærlighet
Saugerud har jobbet med villdyrene på Langedrag i ti år, både gauper og ulv.
– Det er kjærlighet, sier hun og trekker pusten dypt før hun fortsetter. – Årsaken til at jeg driver med disse dyrene er en sterk interesse for formidling av forståelsen for dyr, og jeg synes det er utrolig stort det vi får til her inne.
En liten kattevask må til.
Foto: Morten W. Røkeberg / NRKSeks år gamle Ingrid har stor boltreplass på Langedrag selv om det er bak høye gjerder. Her inne bor også hennes to gaupeunger som ble født i sommer. Ved siden av er det en annen inngjerding med resten av gaupene som holder til på Langedrag. Hver eneste dag får alle gaupene på Langedrag besøk av mennesker som kommer inn på innsiden av gjerdet.
– Vi habituerer dyrene. Det betyr at de blir mindre og mindre redd for det de eksponeres for, altså oss mennesker. En må da opprettholde den eksponeringen ved at vi er inne daglig, og det er vi jo under mating. Det er også mange som vil besøke gaupene og det gjør at de er i nok kontakt med mennesker til å opprettholde tryggheten på oss. Så er det viktig at vi aldri gjør vonde ting med de, at de holder seg innenfor sin komfortsone, at vi ikke pusher grenser og at de ikke blir redde for noe. Rett og slett at de kan være seg selv. Hvis en kan være seg selv så blir en jo trygg da, sier Saugerud.
Les også:
Saken fortsetter under videoen
Slår fire ganger på ett sekund
Selv om dyr blir vant til mennesker, er det viktig å vite at de ikke blir tamme. De er fremdeles villdyr med sine instinkter. Gaupa kan slå fire ganger på ett sekund med sine fem centimeter lange klør.
– Gauper reagerer slik som mange andre dyr når de ikke har kontroll på situasjonen. De sier fra med store øyne, stramme overlepper, hveser og knurrer. Kjenner man de signalene går det veldig fint, og signalet er bare at de ønsker avstand, sier Saugerud.
Samtidig er gauper nysgjerrige. Så når et TV-kamera med en blå stor mikrofon på kommer inn, ja da må den sjekkes. For plutselig gjør gaupen et lite rykk og mikrofonen får smake et nysgjerrig lite bitt, før den igjen setter seg ned og slår seg til ro med at den blå mikrofonen ikke var noe farlig.
– Det er slik gauper er. De biter, de slår og er ganske kjappe i sitt reaksjonsmønster, forklarer Saugerud, mens hun tar et lite kosteskaft og holder den mellom gaupen og kameraet. Det gjør at gaupen snur og setter seg en halvmeter lenger unna.
Gaupeungene Iben og Irja ble født i juni 2016 og har blitt eksponert for mennesker hver dag fra de ble født.
– De er i en riktig prosess og blir mer og mer komfortable med å ha mennesker i nærheten. Nå kommer ungene bare på et par meters hold, så toleransen øker stadig.
Det tar rundt seks måneder fra en unge er født til de er trygge på menneskene i parken. Samtidig er det stor forskjell på dyrene. Enkelte individer blir aldri trygge på mennesker, mens andre viser tillit veldig raskt.
Iben følger med på hva som skjer. Hun bryr seg ikke om at det står seks damer og knipser bilder så lenge en kan ligge ved siden av potene til moren Ingrid.
Foto: Morten W. Røkeberg / NRKLes også:
Trygghet er viktigst
Det finnes bare rundt 360 ville gauper i Norge, og dyret er veldig vanskelig å oppdage. Derfor er gauper i fangenskap nesten den eneste måten å se dem på. Hvis dyr skal trives i bak noen høye gjerder, så bør de ikke være redd for mennesker, mener dyretrener Saugerud.
– For parkdyr er det veldig viktig. Her er det rundt 60.000 besøkende i året og når en blir eksponert for så mange så tenker jeg at det må være veldig stressende å være redd for dem som kommer og ser på deg. Når en er trygg på mennesker og det rundt seg så tror jeg at dette parklivet blir mye bedre. Dessuten er jeg overbevist om at vårt besøk i innhegningen er med på å gjøre hverdagen mer spennende for dyrene. Det er viktig for å øke trivselen på alle plan.
Les også:
Opplevelse
Denne høstdagen er det fotografer som er med på innsiden fra flere steder i landet. Samtlige har store flott kameraer med lange linser. Noen står, mens andre har lagt seg ned på magen for å fange det perfekte øyeblikket på et minnekort.
– Dette kan rett og slett ikke beskrives men må oppleves. Jeg har vært her mange ganger og det er nye settinger og nye unike opplevelser hver eneste gang, sier Inger Indset.
I det en av ungene gjør et stort gjesp, slik at alle tennene synes, er det flere hundre klikk på bare noen få sekunder.
– Problemet starter med en gang en kommer hjem for da må en velge ut noen av bildene. Det er mye jobb fordi det blir flere tusen bilder i løpet av en slik dag, sier fotografen.
Døse i sola er nok en av favorittaktivitetene til gapeungene på Langedrag.
Foto: Morten W. Røkeberg / NRKMye jobb
For Langedrag er det flere ting som er viktig med å gi folk nærkontakt med rovdyr bak en innhegning.
En ting er at en hjelper dyrene til en tryggere og bedre hverdag, men det er også viktig å skaffe en forståelse og interesse for rovdyrene og naturen. Det tror jeg disse nære opplevelsene er med på å skape, sier Saugerud.
Det er mange tusen timer med jobb som er lagt ned for gi gaupene tillit til menneskene de kommer i kontakt med, enten det er på utsiden av gjerdet eller på innsiden. Det er så mange timer at det er vanskelig å si at det er en jobb. Det er mer en livsstil.
– Det er kjærlighet og en sterk interesse for formidling. Jeg synes det er utrolig stort det vi får lov til her inne, avslutter Saugerud.