– Hvordan smaker det?
– Det smaker hav! Det smaker reint, deilig hav. Og salt.
Kokk Bård Greni er sammen med marinbiolog Haakon Braathu Haaverstad i Statens Naturoppsyn med NRK Østfold på tur til Hvaler.
Milde vintre har ført østersen hit med havstrømmene. Og arten er også innført til oppdrett i landet. Forskerne tror også at østers har kommet til kysten med ballastvann fra frakteskip.
Nå kan den skvise ut blåskjellet.
– Det er jo det som er dumt, sier Bård Greni.
– De legger seg rundt blåskjellene og kveler dem. Så hvis de tar overhånd og dreper alle blåskjellene våre, så får vi et mye styggere vann. Blåskjellene er jo havets støvsugere.
Millioner av avkom
– Stillehavsøstersen filtrerer også vannmassene, men...
Marinbiolog Haaverstad drar litt på det, før han forteller at det er mange ubesvarte spørsmål østersinvasjonen bringer med seg.
– Dette er en innført art, og de kan være veldig skumle. Mange av dem klarer seg ikke, de dør og forsvinner fordi de får livsbetingelser de ikke er tilpasset til. Men stillehavsøstersen klarer seg godt i Sør-Norge.
– Den gyter allerede etter ett år, og da produserer hunndyrene mellom 50 og 200 millioner egg. Vanvittig mye.
Eggene driver løst i vannmassene, og kan komme seg langt med strømmen. Larven slår seg til på et fast underlag. Om det er svaberg, stein, eller blåskjell. Og det får konsekvenser for andre arter.
– Vi ser Stillehavsøsters på svaberg og stein i hele Oslofjorden nå, sier marinbiolog Haakon Braath Haaverstad i Statens Naturoppsyn (tv).
Foto: Birger Kjølberg / NRK– Ærfugl, for eksempel, beiter mye på blåskjellbanker. Og vi vet ikke hva dette vil føre til for de fuglene, sier Haaverstad. Og når folk får østersene tett i tett, i grunne områder med varmt vann om sommeren, så vil det også berøre friluftslivet. Disse skjellene har sylskarpe kanter.
– I tillegg vet vi ikke hva disse østersene bringer med seg av sykdommer.
Og ikke blir vi kvitt den heller, tror Haaverstad
Her ser du hvor Stillehavsøstersen er å finne:
Høsting er det eneste som hjelper
– Denne arten er kommet for å bli. Vi får ikke fjernet den, sier Haaverstad.
– Eneste måte å redusere den på er å få folk med på å høste den inn. Og det er også snakk om å få kommersielle aktører med og høste den inn profesjonelt. Men maskinell innhøsting fører jo med seg sine egne problemer.
Og der kommer den profilerte kokken Bård Greni inn.
– Jeg ser på det her som en kjempedelikatesse. Samtidig er jeg redd for blåskjellene. Derfor må vi få folk til å plukke og spise mer østers.
– Nå er det jo blitt enormt populært med mikrobryggerier i Norge. Så kanskje vi kan lage en norsk greie med østers og øl?
– Og det passer sammen?
– Så klart!
