Uønskede hageplanter inntar naturreservat

Kjempespringfrø er en vakker hageplante, men det blir et betydelig problem når den sprer seg. På Øra naturreservat fortrenger den det opprinnelige plantelivet.

Kjempespringfrø i Øra naturreservat

Planten kjempespringfrø er vakker å se på, men den fortrenger annen vegetasjon i Øra naturreservat.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– Når vi ser hva som er på bakken her av annet planteliv, så ser vi det er kjempespringfrø i alle størrelser. I tillegg er det litt mose som har overlevd. Her er det en rest av en mjødurt ellers er alt det opprinnelige plantelivet borte. Det er dødt.

Det er seniorrådgiver Gunnar Bjar hos fylkesmannen som beskriver situasjonen i Øra naturreservat.

Til kamp mot hageplanter

Kjempespringfrø er på full fart inn i naturreservatet, men kommunen og fylkesmannen forsøker å stanse den utenlandske hageplanten fordi den fortrenger det de skal verne.

– Formålet med naturreservatet er jo ikke minst å ta vare på naturen sånn som den er, med de plantene og de dyrene som er her naturlig. Vi ønsker jo ikke at det skal bli omformet til et kjempeblomsterbed, sier Bjar.

Den svartelistede planten sprer seg lettere enn de fleste. Dersom en stengel knekker og blir liggende på bakken kan skyte nye skudd og sette frø. Det sies at frøene kan sprette 15 meter.

kjempespringfrø i Øra naturreservat

På befaring på Øra naturreservat. Fra venstre: Kristin Lugg, Ida Nossen og Øystein Mangrud, alle fra Fredrikstad kommune og Gunnar Bjar fra Fylkesmannen i Østfold.

Foto: Anne Ognedal /NRK

– Vi begynte å lure på om det var en sånn «alien from space» Den har noen egenskaper som er helt usannsynlige, den virker neste udødelig, sier Bjar.

Å fjerne frø og blomster hjelper lite. Ryddesager ble brukt da fylkesmannen startet for tre fire år siden, i år har Fredrikstad kommune i tillegg sprøytet.

Sprer seg meget raskt

Men det hjelper lite å luke vekk plantene fra naturreservatet, når det er mengder av planter noen meter utenfor. Derfor har Fylkesmannen og Fredrikstad kommune gått sammen om å stanse spredningen.

– Ja, fra og med i år har vi hatt et samarbeid med kommunen som er veldig bra og helt nødvendig for oss. Vi kan ikke gjøre alt her, sier Bjar.

– Hvor kommer dette ugresset fra?

– Det kommer jo fra hager. Det vi ofte ser er at det er komposthauger der folk kaster hageavfallet i utkanten av hagen. Der frør disse seg i og rundt komposthaugen og så er det i gang, så sprer det seg derfra. Det er det vanlige.

– Hva gjør dere da i forhold til hageeiere for å stanse kilden?

– Vi må jo i noen tilfeller snakke med hageeierne også, ikke minst komposthaugeierne, og fortelle dem at her må de holde det fritt for den planten rett og slett.

– Øra naturreservat er vel først og fremst et fuglereservat. Hva er problemet da med de blomstene i naturreservatet?

– Øra er vel mest kjent som et fuglereservat, men det er veldig mye annen natur her også. Vi er like opptatt av floraen som av fuglelivet. For fuglelivet er det ikke noe stort problem, i utgangspunktet, at denne planta er her. Men for plantelivet er det et stort problem fordi den naturlige floraen blir utkonkurrert.

Også utenfor reservatet

Kjempespringfrø

Planten kjempespringfrø kan være pen å se på, men den fortrenger annen vegetasjon i i naturreservatet.

Foto: Anne Ognedal / NRK

– Vi skal samarbeide med Fylkesmannen om å bekjempe planten utenfor naturreservatet, forteller spesialkonsulent Kristin Lugg i Fredrikstad kommune.

– Hvordan gjør dere det?

– Det er ulike metoder, både manuell bekjemping og med sprøytemidler. Det kommer helt an på de ulike lokalitetene, hvilke metoder vi bruker.

– Så må dere nesten ha en liten folkeaksjon, for dette kommer fra hager?

– Det er jo en del av opplysningsarbeidet samtidig da, å opplyse hageeiere at de ikke bør ha denne planten i hagen sin og i hvert fall forhindre at den kommer ut i naturen og ikke kaste hageavfall i naturen, sier Lugg.

10 års kamp?

– Hvor lenge må dere holde på før dere kan erklære Øra for kjempespringfrøfri sone?

– Tja si det. Det kan nok tenkes vi må holde på i ti år. Men vi forventer jo å se gode resultater etter tre fire år, da vil vi se en klar reduksjon. Men så må vi passe på det i flere år etterpå. Enkeltplanter som blir oversett kan fort lage nye bestander, sier Bjar.

– Hva koster dette?

–Tid og penger. Vi bruker nå en 150.000-200.000 kroner på fremmedarter i og utenfor verneområdene. Pluss at vi bruker ganske mye tid på det. Vi kunne brukt mer penger og mer tid, men vi har jo noen begrensninger. Men så ser vi jo resultater av det vi har gjort de siste årene. Når det gjelder rynkerose, som vi startet med, så har vi fått den fjernet fra mange verneområder. Vi begynte her på Øra, det var masse utover holmene her. Nå er det nesten ikke noe igjen.

– Hva er det egentlig som har skjedd? Det var ikke snakk om svartelistede planter som spredde seg slik for noen år siden?

– Dette var ikke noe tema for ti år siden, det har gått veldig fort. Jeg vet ikke, jeg har følelsevi har fått et litt annet klima som har vært veldig gunstig for dem. Det har vært hageplanter i mange tiår uten at man har sett noen stor spredning av den grunn. Jeg tror de har fått bedre formeringsforhold, sier Bjar.