– Umulig å helgardere seg mot sprengningsulykker

Tre mennesker mistet livet etter en sprengningsulykke på Geilo onsdag formiddag. Årsaken til ulykken er foreløpig ikke kjent.

Torleif Gullhagen er dynamittleverandør og har drevet med sprengning i over 35 år.

– Generelt med sprengning kan en si at å gardere seg hundre prosent mot ulykker egentlig ikke er helt lett, sier Gullhagen.

– Hva er det viktigste å tenke på når en skal sprenge med dynamitt?

– Det er sikkerhet som er første, andre og tredje bud.

Les også:

• Kongsberg-firma i dyp sorg
• Rakk ikke å legge på sikringsmatter
• Vitne på Geilo: – Jeg hadde ikke behov for å se

– Matter må brukes

Gullhaugen forteller at man først borer hull der man vil legge dynamitten. Deretter legger man ut tennere ved hvert hull, og styrer dem i ønsket retning. Dynamitten legges så ut og kobles med de enkelte tennerne. Til slutt kobles alle sammen.

– Til slutt legger man gummimatter over, og skyteledningen blir rulla ut 150 meter eller 200 meter bort, sier Gullhagen.

I tettbebygde strøk setter man ut posteringer med folk som sikrer at det ikke kommer folk i området. Før salven settes i, går sirener for å varsle at det foregår sprengning.

– Hva skal til for at dynamitt skal gå av?

– Dynamitt går normalt ikke av uten at en tenner er i fysisk kontakt med sprengstoffet. I nærheten av jernbane og høyspentledninger og slikt, bruker man en ikke-elektrisk tenner, som er sikrere. Men til vanlig bruker man en elektrisk tenner. Men en dynamittkubbe kan også gå av ved slag eller trykk.

– Hvor viktig er disse sprengningsmattene som man legger oppå?

– Det er hundre prosent nødvendig å bruke matter i tettbebygde strøk. Det må brukes. Det skal brukes over alt, med mindre du er langt inne på fjellet og har en sikkerhetssone på en kilometer.

– Hver salve skal planlegges nøye

Avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Siri Hagehaugen, sier at det stilles strenge krav til sikkerheten ved sprengningsarbeid.

– Det er strengt regulert, med krav til kompetanse til dem som faktisk skal utføre jobben. Både byggherren og den som faktisk utfører arbeidet, har begge et ansvar for å ivareta sikkerheten. Derfor skal det på forhånd planlegges hva som kan gå galt. Det skal blant annet være en plan for hvordan man skal varsle omgivelser.

– Hver enkelt salve skal også planlegges nøye, hvordan det skal bores, hvor mye som skal lades, hvordan det skal tennes også videre. Det er et krav som krever høy kompetanse, sier Hagehaugen.

– I denne ulykken har det kommet fram at sprengningsmattene ikke har blitt brukt. Hvor viktig er det å bruke disse mattene?

– Når salven er ferdig ladet skal den dekkes godt, nettopp for å hindre steinsprut. I dette tilfellet kan det være at man ikke hadde kommet så langt at man var klar til å avfyre salven, og da lå selvfølgelig ikke mattene på.

Kan ha skjedd på bakkenivå

Gullhagen tror i likhet med andre eksperter at ulykken på Geilo kan ha skjedd i friluft og ikke inne i fjellet.

– Vitner forteller jo om et voldsomt smell, og det er klart at sprengstoff nede i fjellet smeller, men ikke helt på samme måte. Det blir en annen effekt nede i et hull med matter over. Mye av lydeffekten vil bli dempet av fjellet.

Han understreker samtidig at uhell skjer svært sjelden.

– Jeg har drevet med sprengning i 35 år omtrent, og jeg har aldri vært ute for noe uhell som har forvolda skade på personer, sier Gullhagen.

Les også – En av de verste ulykkene i nyere tid

Ingen grunn til bekymring

Både Gullhagen og Hagehaugen mener at folk ikke trenger å bekymre seg når de er i nærheten av sprengningsarbeid.

– Det er ingen grunn til å være bekymret, det er personer med god erfaring og utdannelse som jobber med sprengningsarbeid, sier Hagehaugen.

Hun legger vekt på at det skjer få uhell i forhold til omfanget på sprengningsarbeidet.

– Omsatt mengde sprengstoff lå på cirka 67 000 tonn i fjor. Blant annet foregår det sprengningsarbeid i forbindelse med veiprosjektet på E6 på Dovrebanen. Daglig avfyres det nå mellom ti og tjuefem salver hver dag. Siden oppstarten av prosjektet i august 2012 er det avfyrt omtrent 3 500 salver, sier Hagehaugen.

Selv om omsatt mengde eksplosiver har fordoblet seg fra 2000 til 2013, må vi tilbake til 2005 for å finne forrige gang noen omkom i sprengningsuhell i Norge.

– Antall sprengningsuhell innmeldt til DSB ligger i underkant av 50 uhell per år. Av disse er antall uhell med skadde enda lavere.

– Men det er klart at målet er at den lovlige håndteringen av sprengstoff skal skje uten uhell, nettopp på grunn av de fatale konsekvensene en ulykke får, sier Hagehaugen.

To av DSB sine sprengningseksperter er nå på Geilo, der de skal hjelpe politiet i etterforskningen av ulykken. Tre personer er bekreftet døde.