Så er den kommet - og gått igjen, sesongens første vinter.
Den kom og gikk før vinteren offisielt var i gang, og offisiell start på vinteren er den dagen du har lov til å kjøre med piggdekk.
Snøen kom før det var lov å kjøre med piggdekk denne uka. Foto: NRK
Som vanlig kjørte mange i grøfta. Det skjer hver vinter, enten snøen kommer før eller etter den store piggdekkdagen. Og det skaper selvsagt store oppslag i media hver eneste gang, like store som orkaner og jordskjelv.
Lever i øyeblikket
Og det er naturlig. Vi lever i øyeblikket. Det nytter ikke å betrakte et tilfeldig lite snøfall på en tirsdag under evighetens synsvinkel.
Vi kjører i grøfta eller går på trynet på holka der og da, og da er naturkatastrofen stor nok.
På den annen side nærmer vi oss slutten på et år hvor det virkelig er grunn til å hive inn de store perspektiver på naturens makt og vår avmakt.
Det startet med tsunamien lengst øst i verden, et tjuetall orkaner har hittil herjet i vest, et av de kraftigste jordskjelv verden hittil har sett rammet millioner i Pakistan.
Folk frykter fugleinfluensaen. Foto: Franck Prevel, Reuters/Scanpix
Minner om Dommedag
Vi har fått fugleinfluensaen og andre epidemi-trusler kastet inn over våre hoder.
Ikke i manns minne har vi vært nærmere det man på folkemunne, og i visse kretser med kraftige religiøse antenner, kaller dommedag.
Våre liv er blitt truet både fra jordens indre og fra oven. Det har vært øyeblikk av håpløshet, at verden ikke lenger er noe godt sted å være.
Dem vi savner i dette dystre bildet er dommedagsprofetene. De har ikke dukket opp, enda de har kunnet vasse i de dystreste utsikter for menneskeheten.
Men de kom ikke med sine dommedagsprekener. Har det hele gått for fort? Ble de innhentet av begivenhetene før de fikk varslet om en straffedom som snart skal ramme oss alle?
Fuglefrykt
Vi hører nok fra dem når de får oppsummert situasjonen og fått mål på hvor nær vi er kommet verdens ende. I mellomtiden kjøper vi her i landet piller så det ikke er noen igjen til resten av verden hvis fugleinfluensaen kommer flaksende og lurer seg inn på folk og fe.
Slikt er vi redd, men å sitte på en utendørs vinterkafé en kald og mørk natt vekker ingen frykt for sykdom og død.
Femti av byens kaféer byr på utepils til sine røykende gjester i vinter. Utrolig at det kan bli business av slikt. Folk i resten av verden må tro vi er gale.
På den annen side er det ikke mer enn en generasjon siden folk sto tettpakket på Bislet i 20 kuldegrader og så på skøyteløp i to dager. De røkte og drakk "te med no' godt i" fra termos og lot det renne ut igjen i ryggsekken til den som sto foran.
Kanskje blir det Bislett-stemning på utekaféene i vinter? Foto: Inge Gjellesvik, Scanpix
Det var jo tre runder å gå til do på gamle Bislet. Og folk overlevde med godt humør.
Bislett-stemning
Kanskje blir det trivelig i frostrøyken på utekaféene også. Litt god, gammel Bislett-stemning for dikter Jan Erik Vold og hans venner som kan sitte å heie på Kuppern og sterke russere til kveldens siste Briskeby-trikk kommer og tar dem med seg hjem.
Tipset er gratis til byens kaféeiere: Få tak i noen gamle radioopptak med Knut Bjørnsen og Per Jorsett på ett eller annet mesterskap på skøyter på Bislett.
De kan servere rundetider både foran og etter skjema og så er det opp til kaféverten om han klarer å følge gjestenes rundetider når gjestene i beste Bislett-tradisjon kommer i ekstase i siste indre, selv om svingen går til høyre på et fortau på Grünerløkka.
God helg!