– En byggmester kan tape flere hundre tusen kroner på et tilbygg eller nybygg, sier Knut Strand Jacobsen i Byggmesterforbundet.
Det som skjer i skogbruket akkurat nå, beskrives som en perfekt storm. «Alt» som kan presse prisen på trevirke opp, har slått til samtidig.
Høye priser er gode nyheter for mange som produserer og selger planker, listverk og terrassebord.
For byggmesterne er det imidlertid dårlig nytt.
Enorm vekst
Grunnen er at byggmestere ofte har bundet seg til kontrakter der de har lovet å fullføre prosjektene til en fastsatt pris. Men når prisen på materialer skyter i været måned for måned, spises overskuddet opp.
Noen må trygle kundene om å betale mer enn avtalt. Det er sjelden populært.
Prisen på trevarer til et hus har økt med 27,1 prosent det siste året, viser ferske tall fra SSB. Også andre materialer har blitt dyrere.
Jacobsen mener prisen i realiteten har steget enda mye mer enn det som fanges opp i indeksen.
– Vi har regnet ut at prisen på trelasten i en enebolig steg med 55 prosent fra januar til juni. Så ble det varslet en økning på ytterligere 30 prosent i august. Og enda en økning nå i september, sier Jacobsen.
Han har sett eksempler på at terrassebord har blitt mellom to og tre ganger dyrere på få måneder.
Til sammen viser forbundets beregninger at prisen på et lite hus eller en stor hytte i gjennomsnitt har økt med 500.000 kroner.
Ber om måtehold
I tillegg til å tape på kontrakter som alt er inngått, frykter Jacobsen at færre vil bygge når prisene er så høye.
Og når en del sliter med å få tak i materialene de trenger, blir situasjonen til en trippel smell for byggmesterne.
Jacobsen er klar over at markedet avgjør prisene. Likevel ber han sagbrukene og leverandørene om å vise måtehold.
– Herr og fru Hansen utsetter kanskje prosjektene til prisene har gått ned. Men på det profesjonelle markedet er det annerledes siden vi er bundet av kontrakter, sier han.
– Ikke snakk om å utnytte
Sagbrukene er den store vinneren i prisgaloppen.
Fredag kom riktignok SSB med nye tall som viser at prisen på tømmer som selges fra skogeierne til sagbrukene er høyere enn de var i toppårene 2018 og 2019.
20 prosent prisøkning på et år forklarer likevel bare en liten del av økningen på ferdige trevarer.
Omkring halvparten av tømmeret som hugges blir sagd til trelast. Selv om prisen på planker er høy, har prisen på den andre halvdelen, det som kalles massevirke, gått ned. Dermed tjener ikke skogeierne spesielt mye.
Foto: Terje Pedersen / NTBMan skulle tro det gode markedet utelukkende er gode nyheter for sagbrukene. Et skår i gleden er at både kunder og byggmestere får problemer.
Direktør Heidi Finstad i Treindustriens Landsforening avviser likevel at produsentene utnytter situasjonen.
Direktør Heidi Finstad i Treindustrien.
Foto: Treindustrien– Vi vil være bærekraftige og tenke langsiktig. Derfor har man prioritert de norske kundene. Eksporten har faktisk gått ned selv om etterspørselen der ute er stor. Så det er ikke snakk om å utnytte situasjonen, sier hun.
Finstad mener norske sagbruk har drevet lenge med små marginer. Derfor er det et stort behov for å investere i nytt utstyr. De økte inntektene brukes blant annet til slike investeringer.
Spår normalisering til høsten
Det er varslet enda en prisøkning på trevirke i september. Likevel tror både Jacobsen og Finstad at situasjonen snart vil normalisere seg noe.
Finstad tror imidlertid ikke prisene vil falle like lavt som før pandemien.
– Etterspørsel og tilbud er en årsak, og vi ser også at det investeres kraftig i Sverige. Skal Norge henge med i industriutviklingen og konkurransen, må det investeres også her, sier hun.
Jacbosen kaller seg selv «vaktbikkje» som skal kjempe for at prisene skal gå mest mulig ned igjen.
– Alle skrur opp prisen når de må, men de venter så lenge som mulig med å gå ned. Jeg må oppfordre til måtehold og passe på at byggmesterne får bærekraftige priser så fort som mulig, sier han.
