Bonde Tormod Sandaker mener potetene smaker likt, selv om noen ikke ser plettfrie ut. Hjemme på gården i Råde viser han frem poteter både med og uten skjønnhetsflekker.
– Disse her hadde nok gått gjennom. Men så lenge de har grohull, en svart prikk, hadde de nok blitt kastet, sier Sandaker foran litt av høstens avling.
Rådebonde Tormod Sandaker.
Foto: Bjørn Ruud / NRKMister en tredel av inntektene
– Nå har de begynt å sortere mye hardere. Så snittet i år på tidligproduksjonen var rundt 30 prosent som hives eller blir kufôr.
Han reagerer på det som skjer nå, at en tredel av potetene sorteres ut bare på grunn av estetikk.
– Det er veldig mye jobb og det er ikke moro når de kaster varene dine som er fullt brukbare. Jeg har holdt igjen noe selv, de har stått på lager. De er jo like fine selv om det er flekker på dem. Innvendig er de like bra, hevder Sandaker.
Kundene kresne
Inne hos Bama i Oslo forteller de at de har vært nødt til å skjerpe skjønnhetskravene. Det skjer blant annet på grunn av konkurranse fra utenlandske poteter. Poteter fra andre deler av Europa ser bedre ut enn de norske, og kundene har kanskje blitt litt mer kresne.
– Vi merker jo at forbrukeren i butikk ofte velger poteter på utseende, selv om mangfoldet av sorter i butikkene er stort. Likevel velger flere og flere kunder de pene potetene. Det sier Espen Gultvedt, som er produktsjonssjef for poteter hos frukt- og grønnsaksgrosissten Bama.
Espen Gultvedt, produksjonssjef for poteter hos Bama.
Foto: Bjørn Ruud / NRKFrykter vi er for kresne
– Jeg vet ikke om kundene har blitt for snobbete til maten. De bryr seg ikke om hva det smaker av poteten, de bryr seg bare om utseende, avslutter bonden i Råde, Tormod Sandaker.
