Hopp til innhold

Slik kan trusselbrevet avsløre gjerningsmennene

Trusselbrevet som lå igjen da Anne-Elisabeth Hagen (68) forsvant, kan vise seg å bli et av politiets viktigste spor i jakten på gjerningsmennene – og for å finne Hagen.

Forsvinning Anne-Elisabeth Falkevik Hagen

HVEM SKREV BREVET? Brevet som lå igjen i huset til Anne-Elisabeth og Tom Hagen kan inneholde mye skjult informasjon om hvem som kan ha stått bak bortføringen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Brevet som ble funnet inne i huset til Anne-Elisabeth (68) og Tom Hagen den 31. oktober i fjor, inneholdt trusler, instruksjoner og et krav om løsepenger.

Det kan også inneholde svært viktig og skjult informasjon om hvem som står bak den antatte bortføringen og hvor de kommer fra, sier eksperter til NRK.

– Dette er ting som helt sikkert blir etterforsket. Kripos har egne laboratorier for dette, men man kan også bruke ekstern hjelp, sier Per Angel, tidligere kriminaltekniker og leder av Kripos’ ID-gruppe.

Mye informasjon i arket

Et papirark som ser tilsynelatende hvitt ut, kan likevel gi detaljert informasjon som er livsviktig for etterforskerne. Noen typer ark og papirprodusenter opererer for eksempel med skjulte vannmerker.

Per Angel

TIDLIGERE ETTERFORSKER: Per Angel, tidligere Kripos-topp, sier at det er mulig å hente mye informasjon fra papir.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Ark i seg selv har en karakter, og en produksjonsmåte. Man kan se på kjemikaliene som er brukt, fibre og bindemiddel. På den måten kan man sammenligne ark og snevre inn hvor det stammer fra, sier Angel til NRK.

Den tidligere Kripos-toppen sier at ark fra forskjellige produsenter er laget på forskjellige måter.

Undersøkelser kan også si noe om når ett enkeltark er produsert, og på den måten kan politiet snevre inn etterforskningen. Ideelt sett kan analysene fastslå når og hvor et ark er solgt til grossist og videre ut i markedet.

På den måten kan politiet potensielt slå fast hvilket land papiret ble kjøpt i, og på den måten få en tydelig pekepinn på om gjerningsmennene er norske eller utenlandske.

Anne-Elisabeth Hagen (68) ble trolig bortført mot sin vilje 31. oktober 2019. Dette er saken kort oppsummert.

Anne-Elisabeth Hagen (68) ble trolig bortført mot sin vilje 31. oktober 2018. Dette er saken kort oppsummert.

Spor fra printere

Skriftgransker Reidun Wilhelmsen har tidligere jobbet i Kripos, og har bred erfaring som sakkyndig i rettssaker. Hun sier til NRK at det aller første man gjør, er å undersøke arkene med mikroskop.

Deretter sjekkes arkene for såkalte trykkriller, altså avtrykk fra penn eller blyant dersom arket har ligget under når man har skrevet på et annet ark. Deretter ser man etter fingeravtrykk.

– Dersom disse arkene har blitt brukt som skriveunderlag for noe, så kan man finne spor som kan gi hint om hvor man bør lete etter personene som har skrevet det, sier Wilhelmsen.

NRK har fått opplyst at brevet er tettskrevet over flere ark, og er blitt skrevet ut fra en datamaskin. Angel sier at man også kan analysere hva slags printer som er brukt.

– Printere er et eget fag, og hver printermodell har sine karakteristikker og sin egen «håndskrift». Man ser på om det er blekk eller laser. De fysiske mekanismene som drar arket igjennom maskinen setter spor som kan undersøkes, sammenlignes og brukes til utelukking, sier Angel til NRK.

I Norge er det Dokument- og skriftseksjonen hos Kripos som sitter på spisskompetanse når det kommer til denne typen analyser.

Kripos har tidligere bekreftet at de bistår Øst politidistrikt i den omfattende etterforskningen, men ønsker ikke å kommentere om Dokument- og skriftseksjonen har vært koblet inn.

Ser på språket

NRK har tidligere fått opplyst at språkeksperter utenfor politiet har analysert brevet. Språk og formuleringer i et brev kan gi viktige spor.

Wilhelmsen har selv jobbet med saker der personer har utgitt seg for å være utenlandske i anonyme brev.

– I et brev der var brukt en del skrivefeil med hensikt, dukket det plutselig opp et norsk uttrykk som kun personer vokst opp i Norge ville kjenne til, sier hun til NRK.