Så mye mat kaster du

Hver drammenser kaster 55 kg mat i året. - 1/4 av dette er spiselig mat, ifølge ForMat-prosjektet.

Spiselig

- Det kastes mye spiselig frukt og grønt, sier sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i ForMat-prosjektet.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Litt bortenfor gamle sofaer, ødelagte TV-er og hagekompost på Lindum avfallsmottak, sorteres drammensregionens matavfall.

Matavfall som innholder tonnevis med spiselig mat, forteller Ellen Svendsvoll, kommunikasjonsansvarlig for Renovasjonsselskapet for Drammenregionen.

 Ellen Svendsvoll

Ellen Svendsvoll, kommunikasjonsansvarlig for Renovasjonsselskapet for Drammenregionen, er klar over at mye av maten som kastes er spiselig.

Foto: Nora Brønseth / NRK

– Det kastes omtrent 10.000 tonn matavfall i drammensregionen, omtrent 55 kg per person. Noe er potetskrell og epleskrotter, men veldig mye av dette er spiselig mat.

1/4 er spiselig

ForMat-prosjektet er næringslivets satsing for å redusere matsvinn. De har gjort undersøkelser som viser at 1/4 av all mat som kastes er spiselig. Forbrukerne står for 70% av dette matsvinnet.

Hør reportasjen:

Reporter: Tove Bø

– Vi kaster mest brød, frukt og grønt, meieriprodukter og kjøtt. Småbarnsforeldre kaster mest, og det øker med utdannelse og inntekt sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig for ForMat-prosjektet.

Sparer på rester

Stig Pedersen (16) er en av de som er flinke til å utnytte maten.

Stig Pedersen

Stig Pedersen mener selv at han er flink til å utnytte maten.

Foto: Nora Brønseth / NRK

– Jeg er mer skeptisk enn de fleste på min alder når det gjelder å kaste mat. Ola Nordmann kaster for mye. Jeg vet at Norge kaster mer enn andre land, og det er sløsing av ressurser å kaste spiselig mat.

– Hvis jeg har rester, pleier jeg alltid å putte det i kjøleskapet og spise det dagen etter, eller dagen etter det igjen, sier Pedersen.

Må kildesorteres så rent som mulig

For at man skal kunne bruke avfallet som ressurs etterpå, må det kildesorteres så rent som mulig.

– Kommer det noe annet enn matfall i matavfall-posene, kan det ikke brukes. Da blir det restavfall av det også, sier Svendsvoll.

For matavfallet fra husholdningene i drammensregionen lastes på Lindum avfallsmottak før det sendes over til et anlegg i Sverige, som omdanner det til biogassdrivstoff.

– 20 busser i Svergie kan kjøre 50 000 km i året hver på biogassen dette fra matavfallet, sier Svendsvoll.

– Viktig å utnytte maten

Mennesketallet på jorda øker, og den dyrkbare jorden er begrenset, sier Schrøder.

– Vi vet at det blir stadig flere mennesker, og det er ikke flust med matjord, slik at det er viktig å utnytte den maten som produseres.

Mange tar feil av "best før" og "siste forbruksdag", og Schrøder legger vekt på at det er svært uheldig at folk tror de må kaste mat som går ut på "best før", uten at de sjekker om maten er bra.

– Verdens matproduksjon for ca. 30 % av klimagassutslippene. Det er både moralsk, miljømessig og kostnadmessig helt feil å kaste spiselig mat, sier Schrøder.