– Da jeg fikk vite at saken ble henlagt ble jeg så sint. Jeg gråt og tenkte at det ikke kunne være mulig, sier Jennifer Forfang.
For to år siden var hun på en fest med flere venner. Forfang mener hun ble utsatt for et seksuelt overgrep den kvelden.
Da hun skulle legge seg, kom det en person inn i rommet. Personen nektet gi seg da hun sa nei, forklarer hun.
– Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg fikk da jeg innså at det jeg ble utsatt for faktisk var et overgrep.
Kort tid etter hendelsen ringte hun politiet. Hun fraktet til overgrepsmottaket. Dagen etter anmeldte hun saken.
NRK har sett bekreftelse på anmeldelsen som ble levert til politiet i Agder.
– Umulig å bli trodd på
Det tok flere måneder før hun fikk beskjed om at saken hennes var henlagt. Hun sendte inn klage, men politiet henla saken som følge av mangel på bevis.
– Det virker umulige å bli trodd på. Jeg dusjet ikke, jeg gikk ikke på do og jeg tok vare på klærne jeg hadde på meg for å «sikre» bevis, sier Forfang.
Jurist i Agder politidistrikt, Liv Versland Seland, understreker at slike saker har høy prioritet hos politiet.
Overgrepsmottakene opplever stor pågang av overgrepssaker.
Foto: Frida Synnøve Høyås / NRK– Det er et strengt beviskrav i norsk straffeprosess. Det er for å sikre at uskyldige personer ikke blir uriktig dømt. Når etterforskningen var ferdig i denne saken var påtalemyndighetens vurdering, også etter klage til statsadvokaten, at det strenge beviskravet ikke var oppfylt.
– Politiet og påtalemyndighet har stor forståelse for at denne typen saker er vanskelig og belastende for de involverte, legger Seland til.
Stor pågang
Aldri før har så mange oppsøkt overgrepsmottakene i Drammen, Oslo eller Fredrikstad. Sistnevnte har hatt 130 pasienter i 2022. Året før var tallet 83.
Mottakene opplever at overgrepene er grovere. Samtidig har det vært en økning i sovevoldtekter blant unge.
– Det er vanskelig å si hvorfor økningen har blitt sånn, men det er ingen tvil om at vi har hatt flere saker nå enn før pandemien, sier Ann Helen Lomsdalen, daglig leder for overgrepsmottaket i Østfold.
Politiet har imidlertid ikke registrert en markant økning i antall anmeldelser for voldtekter eller voldtektsforsøk gjennom fjoråret.
– 80 prosent av anmeldelse med henleggelser
Kun 11 prosent av de som er utsatt for seksuelt overgrep tar kontakt med helsevesenet eller hjelpeapparat etter en voldtekt. Det viser forskning gjort av Nasjonal forekomststudie av vold (NKVTS).
– En av de vanligste årsakene er at man er redd for å ikke bli trodd. Så vet man også at det er belastende å måtte fortelle i detalj om det som har skjedd, sier leder for Dixi ressurssenteret mot voldtekt Rannveig Kvifte Andresen.
Rannveig Kvifte Andresen er leder ved Dixi ressurssenteret mot voldtekt. De opplever at mange inne anmelder voldtekt på grunn av skam.
Foto: Frida Synnøve Høyås / NRKDet er klart flest unge jenter som tar kontakt med ressurssenteret. Den største andelen er festrelaterte voldtekter, hvor man har blitt voldtatt av en person man kjenner, forklarer Andersen.
– Det er en kjensgjerning at 80 prosent av voldtektsanmeldelser ender med henleggelse. Når man vet det, er det jo mange som tenker at det ikke er noe poeng i å anmelde.
Etter at Jennifer Forfang delte sin historie på TikTok, har hun fått stor respons fra unge jenter som forteller at de har opplevd lignende uten å anmelde.
Nå håper hun flere får motet til å gå til politiet.
– Det er viktig å anmelde, fordi vi vet at en del av de som begår slike overgrep ikke bare gjør det én gang. Selv om saken henlegges, så kan det hende at politiet vil ta opp saken dersom et navn allerede er registrert. Ikke minst så handler det om å stå opp for seg selv, sier Forfang.
Hei!
Har du meninger om saken, eller vet om noe annet jeg burde skrive om? Send meg gjerne en e-post!
