Nesten ingen minoritetsforeldre melder fra om mobbing

– Det å ha en etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for hatytringer.

Det sier Bodil Jenssen Houg. Hun er leder for Ombudet for barn og unge i Viken fylkeskommune.

I hele 2020 og halve 2021 fikk ombudet inn 433 antall saker. Av disse omhandlet bare 11 saker barn og unge med minoritetsbakgrunn. Hun mener det ikke gjenspeiler virkeligheten.

– Barn forteller om det. Elevråd rundt omkring forteller om det. Mange av disse historiene er knyttet til minoritetsbakgrunn, sier Jenssen Houg.

Nesten alle får medhold hos Statsforvalteren

I starten av januar fortale NRK om «Ali» som ble mobbet. Moren hans ba skolen om hjelp flere ganger, men ifølge henne ble det gjort lite. Statsforvalterne gir elever og foreldre medhold i ni av ti klagesaker mot skoler som ikke tar tak i mobbing. De gav også medhold i denne saken.

– I starten var det bra og alt gikk etter planen, men da han begynte i 9. klasse ble han mobbet. I mer enn ett og et halvt år opplevde han flere episoder av mobbing, sier moren.

En gang ble «Ali» slått i ansiktet av en elev på skolen. Skaden var så alvorlig at en lærer måtte kjøre ham til legen.

– Den dagen endret livet til sønnen min, forteller moren.

– Sønnen min var blid og glad før han ble slått og mobbet på skolen. Jeg har prøvd å hjelpe ham, men fikk ikke det til, sier hun.

Vet ikke om muligheten til å klage

Leder for Ombudet for barn og unge i Viken, Bodil Jenssen Houg tror det er mange grunner til at få minoritetsforeldre melder inn saker.

– Vi har ikke vært gode nok til å informere slik at det kommer ut til alle foreldre, barn og unge i Viken. Det er vi nødt til å bli bedre på, sier hun.

Jenssen Houg tror det er en underrapportering av mobbesaker hos hjelpeinstansene.

– Det kan være språk. Vi har ikke oversatt informasjon om oss, men det kan også være at skoler og kommuner ikke informerer om dette på en måte som alle forstår, sier hun.

Hun poengterer hvor viktig det er at skolen tilbyr tolk ved hvert foreldremøte. De er pliktig til å tilby dette, men hun tror at mange lar være fordi det er dyrt.

– Det er få medlemmer med minoritetsbakgrunn hos foreldreutvalgene ved skolene. Det er viktig å få med flere der. Men også å la barn slippe å måtte tolke for sine egne foreldre, sier Jenssen Houg.

Jobber med å nå ut til flere

Mariette Lobo, seniorrådgiver hos Likestilling og diskrimineringsombudet, tror det er langt igjen før alle minoritetsmiljøer har den informasjonen de trenger.

– Nyankomne innvandrere har ikke nødvendigvis slike ordninger i sine hjemland og forventer dermed ikke at de finnes her, sier hun.

Hun forteller at de får høre fra ulike organisasjoner om at LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) ikke er godt nok kjent blant alle deler av innvandrerbefolkningen.

– Vi er klar over at mange flere opplever rasisme og diskriminering enn dem som tar kontakt med oss, sier Lobo.