Mener kritikk av antimobbeprogram er usaklig

Kritikken fra Olweus kommer nederst i artikkelen, under overskriften «Usaklig innspill om antimobbeprogram»

Etter mange års kamp mot mobbing, har forsatt ikke den norske skolen en felles verktøykasse for å løse problemer med mobbing. For å få tilgang til spesialisert kunnskap og kompetanse, må skolene i dag betale for godkjente mobbeprogrammer.

• Les også: Vil ha felles verktøykasse mot mobbing

Lærer og forfatter Jostein Alberti-Espenes mener at det er unødvendig og ødeleggende at skoler og kommuner må kjøpe antimobbeprogrammer, i stedet for å kunne plukke ut de bitene de selv mener og erfarer at har effekt.

– Det som er viktig, er at det er rektor og lærere som har utdannelse og kompetanse i å skape et godt læringsmiljø og håndtere konflikter.

Alberti-Espenes er medforfatter av «En for alle - hvordan håndtere konflikt, krenkelse og mobbing i skolen».

Mobbestrid

En ferske studien fra McMaster University i Canada har sett på hvordan elever reagerer på antimobbeprogrammer.

Dette svarte elevene:

• Kjedelige presentasjoner.
• Repeterende budskap.
• Negativt ladede antimobbe-budskap.
• Manglende kredibilitet hos lærere/foredragsholdere.
• Lærere klarer ikke oppdage mobbing.
• For sen inngripen.
• Ineffektive konsekvenser for mobberne.
• Elever opplever at de ikke blir resepktert.
• Manglende oppfølging.
• Elever møter ikke opp på kampanjen.
• Elever benekter at det er et problem.
• Elever motarbeider kampanjen.
• Elever mobber under og etter kampanjen.

Resultatene er overførbare til norske forhold, mener Alberti-Espenes.

– Dette er parallelt til skoleforskningen i Sverige for noen år tilbake. Der så de på bruken og effekten av ulike program, deriblant Olweus-programmet, som de fant førte til mer mobbing, hevder Alberti-Espenes.

Merknad: Jostein Alberti-Espenes har etter at artikkelen ble trykket første gang bedt om at det ovenstående sitatet endres, slik at han siteres:

– Dette er parallelt til skoleforskningen i Sverige for noen år tilbake. Der så de på bruken og effekten av ulike program, deriblant Olweus-programmet, som de fant førte til mer ubehag/krenkelse.

Den svenske evalueringsrapporten «Utvärdering av metoder mot mobbning» kom i 2011. Etter den ønsket ikke det svenske «Skolverket» å anbefale noen av de åtte programmene som ble evaluert.

• Les også: Kommunene kjøper omstridt mobbeprogram i pakkeløsning
• Les også: – Mobbeprogrammer er bortkastet

Professor Willy-Tore Mørch er helt uenig.

– Dessverre er det blitt en bevegelse av folk som er motstandere av evidensbasert praksis som har kampanjer mot mobbeprogrammene og hevder at de ikke virker. Den er null verdt som dokumentasjon på om mobbing virker eller ikke, hvilket forfatterne også sier. Dessverre har Utdanningsdirektoratet hengt seg på denne bølgen, sier Mørch.

Mørch mener resultatene fra Canada og Sverige bare viser at programmene ikke er brukt riktig.

– Det er implementeringskvaliteten som er avgjørende for om programmet virker etter hensikten. Det hjelper ikke å ha et effektivt medikament mot en sykdom hvis du ikke tar pillen, sier Mørch.

• Les også: Mobbeflyktningen

– Usaklig innspill om antimobbeprogram

Her er Dan Olweus’ kommentarer til Alberti-Espenes’ uttalelser:

Nå er Alberti-Espenes nok en gang på banen med generelt nedsettende kommentarer om antimobbeprogram og bruk av slike program i Norge. Denne gangen hevder han blant annet at «antimobbeprogram har spilt fallitt i Norge».

Noe nærmere om på hvilken måte programmene skulle ha spilt fallitt får man ikke vite men han antyder en parallell til det svenske skolverkets undersøkelser om åtte antimobbeprogram for noen år tilbake. Og på dette punkt hevder han at det ble vist at «Olweusprogrammet førte til mer mobbing».

Dette er fullstendig feil. Olweusprogrammet var tvert imot det programmet som kom overlegent best ut i den svenske evalueringen av de åtte programmene, med 10 av 12 mulige positive sider.

Men dette er jo bare ett av Alberti-Espenes’ mange uriktige påstander. Så, for eksempel, hvordan kan han påstå at antimobbeprogram som Olweusprogrammet (som er det mest brukte programmet i Norge) har spilt fallitt når vi har syv store studier med mer enn 30 000 elever som dokumenterer meget positive effekter av Olweusprogrammet. Det betyr at flere tusen norske elever har fått en bedre og tryggere skolehverdag.

Så foreligger det flere helt uavhengige, vitenskapelige evalueringer som bekrefter at programmet er effektivt og har gode effekter. NOVA framholder i sin evaluering av fire antimobbeprogram som har fått implementeringsstøtte fra Utdanningsdirektoratet (nr.15/2014) at «kvaliteten på store deler av evalueringen av Olweusprogrammet (er) høy og de empiriske testene særdeles grundige» (s. 9). Og «effektstudiene viser at resultatene fra Olweusprogrammet er de mest konsistente».

Videre er det foretatt en omfattende og meget grundig såkalt meta-analyse av alle antimobbeprogram i verden – totalt 30 program. Og her kommer Olweusprogrammet ut som det beste programmet med formuleringer som «Future interventions could be grounded in the successful Olweus programme ..." og ..."programmes inspired by the work of Dan Olweus worked best" (side 23)», Bak denne studien står meget respekterte forskere fra Cambridge University (Ttofi & Farrington, 2009, 2011). Liknende positive uavhengige evalueringer av programmet finnes i Helsedirektoratets ekspertvurderingspanel Ungsinn.no og på Folkehelseinstituttets webside.

På denne bakgrunn – som Alberti-Espenes flere ganger er blitt henvist til og som han ganske sikkert kjenner til stort sett– er det helt utrolig at han kan komme med slike påstander som han gjør i artikkelen. Føler han ikke noe som helst moralsk ansvar for å gi et noenlunde korrekt bilde av virkeligheten basert på dokumenterte fakta?

Innser han ikke at han med sin synsing trass i alt gjør en del skoler usikre på nytten av å bruke et program med dokumenterte effekter: Hvorfor satse på et antimobbeprogram når det er en hel del «eksperter» som påstår at de er uten effekt – helt i strid med dokumenterte fakta. Forstår han ikke at norske skoler og norske elever dermed risikerer å ikke bli eksponert for det som ut fra dagens forskningsbaserte kunnskap har den største sannsynligheten for å kunne redusere nivået av mobbing på den enkelte skole? Er det nok for Espenes å bare synse i vei og slenge fra seg noen nedsettende kommentarer underveis?

Og for media bør lærdommen være klar: Når Espenes eller hans likesinnede uttaler seg om faktiske forhold vedrørende mobbing, mobbeprogrammer og lignende, bør det være naturlig å be om dokumentasjon og å sjekke sannhetsgehalten i det som blir hevdet. Uhemmet synsing har dominert det norske mediebildet på dette området altfor lenge!